Jesu Kristi slave

En av Paulus sine vanligste beskrivelser av seg selv er at han er «Jesu Kristi slave».

Blant annet starter han det berømte Romerbrevet med ordene: «Fra Paulus, en slave av Jesus Kristus.»

Allerede her merker vi likevel at dette ikke er særlig fordøyelig presentasjon. De fleste bibeloversettelser velger nemlig i stedet heller å oversette Paulus sine ord med «Jesu Kristi tjener». Språklig sett er dette også fullt mulig. Det er bare det at rollen som «tjener» i Paulus sin verden var synonymt nettopp med det å være «slave». Det innebar at du stod i tjeneste for en annen. At man ikke tilhørte seg selv, men var forventet å adlyde noen andre. I Paulus sitt tilfelle: Jesus selv.

Derfor er det også noe i denne presentasjonen som jeg tror er viktig for oss å få tak i de kristne.

Gud som herre

Når vi leser videre i Paulus’ brev til romerne, står det:

«Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn» (Rom 1,5).

Hele Paulus sin oppgave som apostel var altså å utfordre de menneskene han forkynte for til å gå inn i til «lydighet i tro». Altså å ha Gud ikke bare som en venn eller rådgiver – men faktisk også som Herre. Det er dette som er kjernen i det kristne disippelskapet: å slutte å kjøre sitt eget løp, og i stedet gi initiativet til den Gud som har skapt oss alle.

Å være en Jesu disippel er å la ham påvirke måten vår å tenke, snakke, handle og prioritere på. Sagt på en annen måte: å være Jesu Kristi slave.

Og da er vi altså der igjen. Det er en formulering som vi ikke kommer unna.

En god slaveeier

For ikke å skape unødvendig misforståelse, kan det være nødvendig å å tydeliggjøre at «slavetjeneste» for Jesus er noe helt annet enn det vi vanligvis tenker når vi bruker dette ordet.

Jesus er nemlig en god slaveeier! Han er en Herre som bare vil oss godt – ja, som til og med har gått i døden for at vi skulle få leve. Som Paulus sier i et annet av sine brev, der han underviser om den kristne og seksualitet:

«Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt. Bruk da kroppen til Guds ære!» (1 Kor 6,19-20).

En guddommelig glede

Å stå i slavetjeneste for Jesus Kristus er altså ikke tenkt å være en byrde. I stedet er det en velsignelse.

«Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet,» sier Jesus. Og så legger han til: «Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. (Joh 15,10-11).

Det er denne guddommelige gleden som gjør at Paulus ikke trekker seg tilbake selv når han har et så radikalt syn på livet sitt som at han er Jesus Kristi slave. Av egen erfaring vet han at når han selv får styre og stelle, så er det mye som kan gå galt. Man kan til og med bli en forfølger av den Gud som har skapt oss alle (se Apg 9,4-5)!

Da er det mye tryggere å stå i slavetjeneste hos Jesus Kristus. Når man gjør det, kommer man nemlig rett i livet, både her i tiden og i evigheten.