Stort press fra samfunnet

«Peter, hvem er du?», spør jeg.

«I am a child of God», svarer han.

Videre forteller den nyansatte innvandrerkonsulenten i Misjonssalen Oslo at han er fra Pakistan. Han er prestesønn. Faren hans jobbet med norske misjonærer. Selv er Peter ordinert til biskop i hjemlandet. Nå er han gift med en norsk jente og har bosatt seg i Oslo.

Tross stort press fra samfunnet beholdt Peter troen, da han var ung. Han så at Gud alltid var med. I noen år studerte han jus, og ønsket et liv med penger og karriere. Han hadde ingen planer om å bli prest. Men Gud forandret hjertet hans.

Peter begynte på teologistudiet og utvekslet til Stavanger under studiene. Han reiste tilbake til Pakistan, studerte videre og jobbet som prest. Senere tok han en master i diakoni i Oslo og arbeidet så noen år i Pakistan, før han flyttet hit til kalde Norden.

Ung og kristen i Pakistan

Hvordan er det å være ung og kristen i Pakistan i dag?

– Det er tøft å være kristen ungdom i Pakistan. Det er allerede tøft å være ungdom, og å være annerledes gjør det ikke lettere. Det er mye hat. For min del er jeg glad jeg vokste opp i en god familie. Det er også lov og greit med ungdomsarbeid, men det er stort press fra samfunnet rundt.

Brobyggeren

Du har en helt ny jobb her, hva går den ut på?

– Den er veldig vid. Og den er nyopprettet, så jeg må finne ut av mye selv. NLM ønsker å nå noen nye områder i samfunnet, og det er et arbeid jeg gleder meg til å ta del i. Blant annet skal jeg arbeide med ungdom gjennom samarbeid med KIA ung. Jeg skal være med å bygge broer. Det er mange forventinger, som kan være utfordrende. Dette er arbeid som kommer til å ta tid.

Jeg spør hvorfor Peter har valgt dette arbeidet. Han sier at det er de unge som er basen i ethvert arbeid. Det er viktig å gi de unge en stødig grunnmur og mange verktøy i livet. Det er ofte er stort skille mellom forskjellige kulturer i Norge, som vi må jobbe med å lukke.

Liten frihet

Vi fortsetter å snakke om det å være kristen ungdom i Pakistan. Peter etterspør at dere ber for dem. Det er ikke et tolerant samfunn de lever i, og det kan være lett å lene seg mot andre religioner. Ungdommen trenger forbønn i en tid med mye forfølgelse. Det er få andre kristne, og mange blir utsatt for mobbing, vold og diskriminasjon. Det er ingen aksept for å tro på Jesus. Husk på dem i deres bønner.