Kanskje tenker du at bønn er kjedelig og du skjønner deg ikke helt på det? Hva er egentlig bønn?

Hele kristendommen handler om å ha en relasjon med Gud, og relasjonsbygging krever kommunikasjon. Det er denne kommunikasjonen med Gud vi kaller bønn. 

Hvordan ser vi på bønn?

Bønnelivet mitt endret seg drastisk etter at jeg skjønte at Gud ville ha en nær relasjon med meg. Ofte handler bønn om at vi mennesker ber Gud om å gjøre noe eller gi oss noe, men bønn handler også om å lytte. 

Stillhet kan berike bønnelivet

Det høres kanskje rart ut, men en av mine favorittformer for bønn er stille bønn.

Stillhet er på mange måter sjeldent i dagens samfunn. Har man et “stille” øyeblikk i løpet av dagen er det lett å fylle det med serie, podcast eller musikk. På grunn av dette tror jeg stillhet er desto viktigere. Vi klager kanskje over at vi ikke hører noe fra Gud, men er aldri stille nok til å faktisk høre fra Ham. Gud er ikke en skrikende Gud, det ser vi tydelig i historien om Elia i første kongebok kapittel 19. Der kommer Gud som en stille vind, og i Salme 37,7 leser vi: 

“Vær stille for Herren og vent på Ham!”

Finn ut hva som passer for deg

Jeg prøver å alltid starte min dag med stille bønn for å rette fokuset mitt mot Gud. Det setter liksom tonen for dagen. Og mitt beste og rareste bønnetips er å bruke timer! Jeg bruker nesten alltid en timer (nedtelling) når jeg ber.

Noe av det jeg synes er vanskeligst med å be er å vite hvor lenge jeg skal be. Tankene flyr som regel i alle retninger, men når jeg setter på nedtelling klarer jeg lettere å fokusere på bare Gud. Jeg har funnet ut at å be i 7 minutter hver morgen er det som passer best for meg. Har du lyst til å begynne med stille bønn, begynn med 2 minutter og så kan du øke etter hvert om ønskelig.

Til slutt vil jeg gi dere 3 grunner til stille bønn:

1. Fordi vi trenger det.
2. For å vise Gud at vi ikke bare kommer til Ham for å få, men vi ønsker faktisk å bruke tid sammen med Ham.
3. Noen ganger har man bare ikke ordene til å be, livet er kanskje for overveldende og kaotisk. Da synes jeg det er fint å bare kunne hvile i Gud og vite at vi faktisk kan be, selv om vi ikke sier noe. Den Hellige Ånd går til og med i forbønn for oss. 

For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. (Rom 8, 26)