Hvilen kan være en gave, men hvilen kan også være vond og vanskelig
Gud tåler deg gjennom alt. Han står med åpne armer, klar til å ta deg imot om du skulle falle, eller trenge en klem.
Alle kropper trenger hvile. Din kropp trenger hvile, den godhjerta naboens kropp trenger hvile, den energiske pastorens kropp trenger hvile, til og med Jesu kropp trengte hvile. Vi hviler på forskjellige måter, noen mer og tydeligere enn andre. Men, Gud skapte oss alle for hvile, ja, Han ga oss til og med en hel dag forbeholdt å ta en pause. Hvilen kan være en gave, en god gave fra Guds hånd. Men, hvilen kan også være vond og vanskelig.
Min kropp er av det slaget som de siste ni årene har trengt ganske mye mer hvile enn gjennomsnittet. Og, selv om jeg har lært mye om meg selv, og kjenner signalene på at kroppen har fått nok, er det ikke alltid like lett å ta den pausen jeg vet jeg trenger. Men, det er faktisk sånn at når kroppen skriker etter en pause, og hodet minner mer om havregrøten jeg hadde til frokost, enn noe som kan produsere en fornuftig tanke, så er det bare å innse at dagens gjøremål er kansellert. Og det er kjipt, uansett om det gjelder planlagt oppgaveskriving, bursdag, eller strikkekveld med venninner.
På sånne dager kan timene på sofaen eller i senga være fylt med frustrasjon, sinne, og tristhet. Likevel erfarer jeg at Gud tåler meg. Han tåler sinnet mitt, tårene mine, og alt det jeg måtte ønske å si til Ham. Han tåler at jeg ikke snakker med Ham på et par dager, og Han tåler at jeg henger en uke etter på bibelleseplanen. Han tåler at jeg ikke klarer å være like god venninne som jeg skulle ønske, og han tåler at jeg ikke klarer å bidra i menigheten. Han tåler hele meg, med alt jeg er og har av følelser, tanker, glede, og sorg.
Og Han tåler hele deg.
Gud skapte deg. Han ønsker bare det beste for deg, Han kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Om du vet at du holder på å presse deg litt for mye, strekke deg litt for langt, så vet Gud det og. Men, Gud kan ikke tvinge deg til noe som helst. Da Gud skapte deg, gav Han deg fri vilje, og det innebærer at du kan velge hvilen.
Du kan velge å ta en pause. Det kan være skummelt, vanskelig, eller vondt. Og, det være noe av det fineste i verden. Uansett hvordan du opplever det, så går Gud med. Han elsker deg, Han ser deg, og Han tåler deg gjennom alt. Og, Han står med åpne armer, klar til å ta deg imot om du skulle falle, eller trenge en klem.