Hvem sier dere at jeg er?

Jesus er en person det er umulig å ikke ha en mening om. Alle har en forklaring på hvem de mener han var, selv om forklaringen ikke nødvendigvis alltid er like gjennomtenkt. Slik er det i dag, og slik har det vært til alle tider.

Og det var akkurat dette Jesus spurte disiplene sine om i Luk 9,18. «Hvem sier folk at jeg er?». Og svarene han fikk var ganske forskjellige, akkurat som de sikkert ville vært om vi tok en kjapp spørrerunde på gata.

Hvem var Jesus?

Men enda viktigere enn spørsmålet om hvem folk mente Jesus var, er det neste spørsmålet Jesus stilte disiplene. «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» (Luk 9,20)

For dette er to vidt forskjellige spørsmål. Det er lett å si hva andre mener, men å svare for oss selv kan være noe ganske annet. Men Jesus spurte altså ikke hvem foreldrene til disiplene mente han var, eller hva vennene sa. Han lurte på hvem de selv sa at han var.

Selv ga Jesus seg ut for å være Guds sønn, og når noen sier noe sånt begrenser det jo mulighetene for hvem han kan ha vært en hel del!

Forfatteren av Narnia-bøkene, C. S. Lewis, satte en gang opp et trilemma, altså en case med tre muligheter. Og det gikk på akkurat dette. Hvem var Jesus?

Det første alternativet, mener Lewis, var at Jesus var en løgner da han ga seg ut for å være Gud. Han visste at han ikke var Gud, men sa likevel at han var det, og har slik lurt millioner av folk til å følge seg opp gjennom historien, og til å bli forfulgt på grunn av at de trodde på ham. Jesus må i så fall ha vært en gjennomført ond person.

Men noe skurrer med dette bildet. Jesus hjalp de som hadde det vanskelig, var uegoistisk og opptatt av sannheten. Hele livsførselen hans handler mot dette alternativet. Og Jesus ble jo torturert og drept for å si at han var Gud. Dette ville jo vært den dummeste løgnen en jøde kunne komme opp med på denne tida!

Hvem sier du han er?

Så kanskje et bedre alternativ er at Jesus var gal. Han sa han var Gud fordi han rett og slett trodde han var det, uten at han egentlig var det.

Men noe skurrer her og. For Jesus gir inntrykk av å være en balansert og harmonisk person, med en visdom som forbauset alle. Han virker å være det stikk motsatte av en mentalt syk eller ustabil person. Og det er i det hele tatt noe absurd over hele denne teorien, slike folk blir før eller senere avslørt, og ingen kan leve lenge på den måten.

Nei, det siste, og mest sannsynlige, sier Lewis, og jeg er enig med ham, er at Jesus rett og slett var den han ga seg ut for å være. Han var Guds sønn, og fortjener at vi tror på han og følger han, fordi det er sannheten!

Men det viktige er ikke hvem jeg, C. S. Lewis – eller til og med disiplene – sier at Jesus er, selv om det forhåpentligvis kan lede deg i en retning. Det Jesus spør om, er hvem du sier at han er. Og det spørsmålet er det bare du som kan svare på.