Jeg har tenkt litt…

Er det riktig å si om noen som er død at de er i himmelen?

Er det ikke litt rart å si det når himmelen ikke finnes enda? Hva jeg mener? Jo, jeg mener at det Bibelen kaller for den nye himmel og den nye jord (Joh Åp 21) virker være et fysisk sted hvor vi skal bo, dyrke hager og arbeide. Så virker det til å være et fremtidig sted som Gud en gang skal skape. Jesus er der og gjør i stand et sted for oss (Joh 14, 1-4). Men det er ikke ferdig. Himmelen er ikke tilgjengelig for mennesker enda. Ikke før dommen ved tidenes ende.

Så: Hvis vi ikke kommer «rett til himmels» når vi dør, hva skjer med oss da?

Hva sier Bibelen?

Bibelen sier noe om at mennesker som dør blir «forent med sitt folk» (1 Mos 25,8; 49,33; 5 Mos 32,50). Dette er ikke bare et bilde på å bli begravd i samme grav som sin far, men virker til å vise til et sted eller en sfære hvor de døde er. Det mest brukte ordet på dette konseptet er dødsriket.

Dødsriket virker til å være skjebnen til alle mennesker, både onde og gode. Så det må ikke forveksles med fortapelsen. I dødsriket virker det at mennesker eksisterer uten kropp. Den ligger i graven. I dødsriket er det ånden, eller sjelen, til et menneske eksisterer videre etter at kroppen er død.

Jesu svar er at røveren skal få være med ham i paradis

Så er det noen tekster i Bibelen som peker i retning av at en er ved bevissthet i dødsriket. Tekster som gjør at vi kan tenke at de døde fremdeles eksisterer før himmelen. (5 Mos 18,11; 1 Sam 28; Luk 16,19-31). Slik jeg leser tekstene, virker det til å være en midlertidig åndelig eksistens i dødsriket for alle mennesker etter døden. Før tenkte jeg nok at det var slik at man var bevisstløs frem til dommens dag. Det virket også ganske greit og enkelt å forholde seg til. Men det er noe fint med dødsriket for de som tror på Jesus. Hvordan kan jeg mene dette? La oss se på noen bibelhenvisninger.

Paulus skriver til filipperne at det er mye bedre for ham å dø enn å være i live. For dersom han dør, får han være med Jesus (Fil 1,21-26, se også 2 Kor 5,6-9). Et annet sted kan vi lese at den ene av røverne som ble korsfestet ved siden av Jesus ber om å bli husket på når Jesus kommer i sitt rike. Jesu svar er at røveren skal få være med ham i paradis. Ikke etter dommens dag, men i dag.

Paradis

Jesus sa ikke at han skulle få komme til himmelen i dag. Men til paradis. Ordet paradis kan gi oss et fint bilde her. (Dette er ikke mitt bilde, men et jeg har fått av bibellærer David Pawson.)

Ordet paradis betyr hage, og nærmere bestemt en konges hage. Hva om paradis er kongens private hage i dødsriket? Det er Jesu hage, og den som er invitert inn dit får være med ham. Hvis du befinner deg i hagen, er det ved hans godhet og nåde at du er der.

Og en gang skal han som vekte de døde opp fra dødsriket gjøre det igjen.

Min Fars hus

Men hagen er ikke slottet. Det er ikke «min Fars hus med mange rom.» Kanskje er det noe slikt Jesus mener når han snakker med røveren på korset: Jeg kan ikke ta deg med til himmelen i dag, men jeg kan ta deg med til hagen min, paradiset mitt i dødsriket.

Hvorfor kan vi si at det er et paradis i dødsriket? Jo, for en får være med Jesus. Er paradis stedet forbeholdt for Jesus og hans folk i selve dødsriket? Kanskje?

Med Jesus

Det er helt greit om du ikke kjøper alt som står her i artikkelen. Jeg er til og med litt usikker på dette selv. Men selv om vi ikke kan si «Han/Hun er i himmelen nå» om folk som er døde, kan vi med sikkerhet si «Han/Hun er med Jesus nå.» Det mener jeg vi har bibelsk grunnlag for. Og er ikke det egentlig det vi lengter etter? Kan ikke det gi oss håp og trøst i møte med døden?

Og en gang skal han som vekte de døde opp fra dødsriket gjøre det igjen. Denne gangen til himmelen. Da skal han gi oss tilbake våre fysiske kropper og vi skal leve på en ny jord uten smerter og lidelser. Da skal vi bruke hendene til å dyrke trær, plante åkrer, bygge hus og kanskje til og med spille litt frisbeegolf.

—

Grave mer?

Death and the afterlife

Between Death and Resurrection: David Pawson