Det er iskaldt ute. Etter en lang dag er jeg sliten og blodsukkeret har sunket til det punktet at jeg blir irritert på de stikkende vindkastene som blåser gjennom jakka mi.

En varm velkomst

Jeg ringer på dørklokka i blokka til Bente, og et varmt og vennlig «Kom inn» høres gjennom høyttaleren på veggen.

På toppen av oppgangen åpnes døren for meg, og en smilende dame står i døråpningen og gir meg en klem.

Bak henne slår det mot meg en deilig duft av krydret mat. Jeg går inn i stuen og finner et par andre i sofaen.

Straks kommer Bente inn med en stor gryte med noe som lukter helt nydelig, og sier «Maten er klar!»

Takk for at dere kommer og spiser!

Gode og mette takker vi av måltidet, og like sikkert som andre følger opp med et «Velbekomme», responderer Bente med «Takk for at dere kommer og spiser!»

Får meg til å føle at jeg er ønsket

Jeg har alltid lagt merke til Bentes gjestfrihet. Ikke bare ønsker hun velkommen, men hun får meg til å føle at jeg er ønsket – at hun virkelig vil ha meg der.

Jeg føler meg aldri til bry hos henne.

Når det av og til blir sent, og jeg har vanskelig for å komme meg opp av sofaen for å ta turen hjem, blir jeg gjerne tilbudt overnattingsmulighet på sofaen.

De «utenfor»

Å ha gode, trygge og varme hjem der man kan invitere til god mat og fellesskap kan lett tas for gitt, men er ingen selvfølge.

For mange oppleves det likevel hverdagslig å bli invitert på middag til noen, eller selv å ordne i stand en koselig kveld for en vennegjeng.

En mer utfordrende ting kan være å ha en like gjestfri holdning overfor de som ikke på en like naturlig måte er innenfor enten vennegjengen eller familien. Eller som ikke nødvendigvis gir så mye tilbake.

 Det minner meg om det Jesus sier i Matteusevangeliet 5,46-47:

Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?

Guds gjestfrihet i praksis

En ting jeg har merket hos Bente er at ikke bare jeg som hennes venn er ønsket der. Alle er like velkomne hos henne, og hadde jeg plukket opp noen på gata på veien, hadde hun bare satt pris på en ekstra middagsgjest.

Det er Guds gjestfrihet i praksis.

Gjestfriheten ligger i holdningen.

«Der det er hjerterom er det husrom» sies det. Nå er det virkelig ikke alle som har noe som helst husrom, men ordtaket handler om at gjestfriheten kommer av et gjestfritt hjerte.

Man blir ikke automatisk gjestfri selv om man har masse plass, og man lukker ikke automatisk døren selv om man ikke har noe plass til overs. Gjestfriheten ligger i holdningen.

Forbilder

Jeg er klar over at vi har ulike personligheter, og for noen kommer en generøsitet og gjestfrihet mer naturlig enn for andre.

Det er mulig at noe av Bentes gjestfrihet kommer naturlig for henne og er en del av hennes personlighet.

Men istedenfor å tenke at «sånn er hennes personlighet, jeg har min», vil jeg heller tenke at jeg vil ha henne som forbilde og la meg inspirere til å gjøre det samme for andre.

Til å bruke min tid og mine ressurser til glede for andre.

 

Bibeltekstene er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.