Gudsfrykt

Mange steder i Bibelen står det at vi skal frykte Gud. De som tror, blir kalt «gudfryktige». Men er det meningen at vi skal gå rundt og være redd for Gud?

Den som går på epleslang er redd for å bli tatt. Den som jukser på en prøve er redd for å bli oppdaget. Og den som snyter på skatten er redd for å bli avslørt. Alle disse går med en slags frykt i seg, selv om vi prøver å skyve det vekk så godt vi kan.

Hvis Gud er hellig og jeg er en synder, så er det ikke rart om jeg føler en viss frykt for Gud. En kan prøve å glemme at det finnes en Gud, og ikke alle vet at han er hellig. Men hvis du vet at Gud er hellig og rettferdig, blir dette et problem. Særlig hvis du også har lest at alle mennesker skal møte ham som dommer etter dette livet.

Bedre blir det ikke hvis du vet hva slags målestokk Gud har for rett og galt. Budene hans krever fullkommenhet. Det er all grunn til «å frykte Gud». Vi er redd for å bli tatt, knepet, avslørt og dømt.

Det er rett å ha respekt for Gud

Det er her alt snakket om «frelse» kommer inn. Det betyr at Gud hjelper oss ut av knipa. Han lar straffen vi skulle hatt falle på sin egen Sønn. Alle som tar Gud på ordet og «tror» får høre at de ikke behøver å frykte.

«Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.» (1 Joh 4,18)

Likevel er det rett å ha respekt for Gud, ha ærefrykt for ham. Og siden vi ikke vet om vi kan komme til å falle fra troen, er det også rett å frykte Gud så lenge vi lever.

Hvis Gud forlater meg, hva har jeg da?

Jesus sa en  gang at vi mennesker går rundt og er redd for så mye rart:

«Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte.» (Luk 12,4-5)

En som ikke er en kristen er redd for at Gud skal komme. Fordi en ikke er klar til å møte ham. En kristen er redd for at Gud skal gå. For hvis Gud forlater meg, hva har jeg da? Vi skal ikke gå nevrotiske rundt med fobi for Gud. Men vi skal ha respekt for ham, ha ærefrykt for ham, ja rett ut «frykte Gud mer enn alle ting».