Guds kraft til frelse

Guds kraft til frelse

Loven er motstykket til evangeliet. I loven finner vi ikke kraft til frelse, for den ligger i evangeliet.

Tema

Tema på i iTro i februar er «Kraft».

 For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.  For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. (Rom 1:16-17)

Hva betyr uttrykket «Guds kraft til frelse» i Rom 1:16?

Guds kraft er et uttrykk som brukes mange ganger i Bibelen. Selve ordet «kraft» er litt morsomt, fordi det på gresk heter «dynamis» og kan minne om vårt ord dynamitt. Akkurat det poenget skal vi la ligge, men det er iallfall en enkel huskeregel.

Det sier seg liksom litt selv at Gud, skaperen av himmel og jord, har en del kraft og styrke. Og at denne kraften beskriver Guds evne til å la ting skje.

Denne Guds kraft er annerledes enn all annen kraft. For «ingenting er umulig for Gud». Hans kraft overgår alt vi kan tenke oss. Han er selve opphavet til all kraft.

Hva er evangeliet?

Når vi så kommer til Rom 1:16, lærer vi at evangeliet er Guds kraft. Og det er en kraft som virker frelse. Hva betyr det?

For det første trenger vi å vite hva evangeliet er for noe. Det er i Bibelen et budskap. Enkelt sagt er det budskapet om Jesus, både det han sa og gjorde.

Først og fremst handler det om at Jesus er den kongen og frelseren Gud har lovet og at han ved sin død og oppstandelse er stadfestet som Guds mektige sønn (Rom 1:1-3).

Evangeliet er med andre ord budskapet om hva Gud, i Kristus, har gjort for å frelse oss. Og det er dette budskapet Paulus kaller «Guds kraft til frelse». Derfor står det også i 1 Kor 1:24 at Kristus er «Guds kraft og Guds visdom».

Hva betyr det så at evangeliet er en kraft til frelse? Det må jo bety at evangeliet er middelet, redskapet, Gud bruker når han skal frelse den enkelte av oss.

Evangeliets bakteppe

I vår lutherske tradisjon snakker vi om Guds lov som et motstykke til evangeliet. Guds lov er hans krav og bud. Og loven sier: «Den som lever etter budene, skal ha liv ved dem» (Gal 3:12).

Problemet er bare at loven ikke har den kraften i seg. Det skriver Paulus om i Rom 7. Der beskriver han en erfaring som ved første øyekast kan virke litt merkelig.

Han opplevde at Guds lov og bud virket det motsatte av hva han trodde den skulle virke. Han hadde trodd at loven skulle gi liv og kraft, men så viste det seg at budet bare førte til død. «For synden brukte budet til å bedra og drepe meg» (Rom 7:11).

Poenget er at synden også har makt. Og synden blir «trigget» av loven.

Dette er noe jeg ser gode eksempler på hver dag. Jeg er far til tre små jenter. Og ofte når jeg prøver å sette noen grenser for dem, opplever jeg hvordan de med gang prøver å bryte den grensen.

Slik er det med forholdet mellom syndens makt og Guds lov. Når Guds lov setter en grense, er det akkurat som om synden våkner til live og begynner å kjempe seg fram: «Åh! Jippi! Endelig en grense jeg kan prøve å bryte!»

Paulus erfarte noe alle kristne erfarer. Det finnes ikke noe frelsende kraft i Guds lov og bud. Vi mennesker er ikke slik at vi av oss selv først søker kjærligheten til Gud og våre medmennesker. Egoet og lysten til selv å ha kontrollen og førsteplassen har en lei tendens til å vinne kampen om våre prioriteringer.

Og samme hvor mange ganger Gud gjentar sine gode bud for hvordan vi bør leve, finnes det ikke kraft nok i disse budene og reglene. Vi kan nok klare å ta oss sammen og ha en ganske OK fasade, men vi erfarer fort at våre tanker og motiver ikke er like enkle å pusse på.

Det finnes ikke kraft til frelse i Guds lov. Den klarer aldri å hjelpe oss til å leve det rene og fullkomne livet Gud krever.

Evangeliet er Guds kraft – alltid

Inn i denne situasjonen er det at Paulus har noe annet å si. Du må nemlig høre et annet budskap. For det er i evangeliet at kraften til frelse er å finne.

Det Guds lov ikke klarte, nemlig å frelse oss, det gjorde Gud da han sendte sin sønn og gjorde ham til et offer for mine og dine synder, slik at vi ved troen på Jesus kan få den rettferdigheten Gud krever (Rom 8:2-3).

Og dette budskapet er det Paulus kaller «Guds kraft til frelse». Derfor sier han i 1 Kor 1:18 at «Ordet om korset er den dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft».

Og så er det også viktig å si at evangeliets kraft til frelse gjelder hele tiden. Det er ikke bare når vi kommer til tro, men gjennom hele livet med Jesus.

Det er ikke slik at vi trenger evangeliet og Guds nåde for å komme innenfor og så deretter slutte å høre evangeliet og heller konsentrere oss om Guds lov og alt vi skal gjøre. Hele tiden vil vi komme til å trenge budskapet om hva Gud har gjort for oss. For dette budskapet er drivstoffet vi trenger på vandringen videre også.

Tema

Tema på i iTro i februar er «Kraft».