UP Tilbake
En ansvarsfull avtale

En ansvarsfull avtale

Hva er egentlig en pakt? Bibelen snakker mye om Guds pakt med mennesker, men hva betyr det?

Tema

Tema på iTro i september er «ansvar»

På min høyre ringfinger bærer jeg en 14 karats gullring. Inni ringen står det «Din Marianne». Ringen er et tegn på en pakt jeg har inngått med Marianne. En pakt er en bindende avtale mellom to parter som innebærer forpliktelser på dem begge.

Pakten jeg har inngått med Marianne heter «ekteskap» og er en bindende avtale som ble inngått i nærvær av vitner og siden underskrevet og tinglyst. Avtalen innebærer ganske mange forpliktelser. Den aller viktigste er å elske og ære hverandre og forbli trofast hos hverandre helt til døden skiller oss. Jeg kan med andre ord ikke stappe ringen i brystlommen og stikke ut på byen og sjekke damer. Da bryter jeg pakten. Da er jeg ikke trofast, men utro.

Forskjellen i pakten

Bibelen snakker mye om en pakt mellom Gud og mennesker. Og faktisk er ekteskapet et veldig vanlig bilde på denne pakten. Men pakten i Bibelen er likevel annerledes. Den viktigste forskjellen er selvsagt den enorme forskjellen på de to partene: Gud og mennesker. Gud er fullkommen, hellig og ren, mens vi er dødelige, feilende og langt fra hellige og rene.

Det gjør at Bibelen taler på to forskjellige måter om Guds pakt med oss mennesker. Og det er ikke alltid like enkelt å holde styr på dette.

På den ene siden legger Bibelen stor vekt på at Gud på en særlig måte forplikter seg selv, ja sterkere enn han forplikter oss. For eksempel leser vi at «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv» (2 Tim 2:13). Dette handler om Guds nåde. Han vil tilgi oss når vi feiler og faller.

Det er et herlig budskap. Men vi skal merke oss at hans nåde har en høy pris. Når Jesus innstifter nattverden snakker han om den nye pakt «i mitt blod». Prisen for Guds nådepakt var Jesu død på Golgata.

Det handler om kjærlighet

Men pakten har også en annen side. Selv om Gud på en særlig måte forplikter seg selv, betyr ikke det at vi kan gjøre som vi vil. Han har klare formaninger om hvordan vi skal leve våre liv som kristne. Og dette handler om kjærlighet. Hvis jeg stikker på byen og sjekker opp andre damer, forstår alle at noe er galt med min kjærlighet til kona mi. Og enda verre er det dersom hun gang på gang tilgir meg, og jeg bruker hennes tilgivelse som unnskyldning til å fortsette. Hun vil jo sikkert tilgi neste gang også.

Det samme gjelder i vårt forhold til Gud. Dersom vi gang på gang gjør synd, altså det Gud ikke ønsker vi skal gjøre, bryter det ned kjærligheten og forholdet til ham. Og et lettvint «ja,ja, han tilgir nok denne gangen også», er bare med på å gjøre vondt verre.

Guds pakt med oss har altså to sider. Den er et ubetinget løfte om hans nåde, kjærlighet og tilgivelse. Og konsekvensen av dette er at vi på vår side vil kjenne oss forpliktet av kjærligheten til å være trofaste mot ham og hans vilje. «Vi elsker, fordi han elsket oss først.» (1 Joh 4:19).

Siste fra hver kategori