Ekte kjærlighet driver oss til handling

Du har sikkert hørt denne setningen før: «Jeg elsker sjokolade!»

Kanskje har du sagt det selv. Jeg har i hvert fall sagt noe lignende (jeg elsker popcorn, for de som lurer).

Før i tiden var det visstnok ikke så greit å slenge rundt begrepet «elske» i hytt og pine. Det var forbeholdt noe dypt og ekte, en tilstand som ikke så lett kan byttes ut. Du elsket de menneskene i livet ditt som du hadde et bånd til. De menneskene du valgte å overgi deg selv til, med hele deg.

«Elske» pleide ikke å handle om bare en god følelse, om noe du har skikkelig lyst på.

Har vi mistet noe på veien i vår definisjon av kjærlighet siden da?

Ekte kjærlighet tar tid

Jeg husker på ungdomsskolen, når venninna mi kom og fortalte at fyren hun hadde vært sammen med i en uke hadde sagt at han elsket henne. Hun FREAKET UT. (Det er lett å le av det nå, men stakkars jente… Hva var det fyren tenkte med?)

Selv om hun var betatt av ham og det var spennende å være i et forhold, så var det noe i henne som skjønte at fyren umulig kunne elske henne etter en uke. Såpass (lite) kjente hun ham.

For det er forskjell på følelser, interesse og forelskelse, og ekte kjærlighet. Ekte kjærlighet modnes i oss over tid. Den vokser på tillit, dypere kjennskap til og forståelse for den andre, og gjensidig forpliktelse.

I Salomos høysang 2,7 står det om kjærligheten: «Vekk den ikke før den selv vil!»

Driver oss til handling

Ekte kjærlighet driver oss til handling. En person kan gå i årevis og «elske» en annen (les: være interessert i), men det har ingen reell betydning for den andre om ikke «kjærligheten» viser seg i praksis.

Passiv kjærlighet er en død form for kjærlighet. Det gjelder også i relasjonen vår til Gud.

Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.» (Joh 14,15)

En naturlig følge av å elske Gud, er å holde hans bud og følge hans vilje. Du ønsker å glede den du elsker, og å leve livet sammen.

På motsatt side blir det loviskhet når du prøver å holde Guds bud uten å ha en reell kjærlighet til ham. Det blir som å si til en du er gift med: «Jeg skal ta alt husarbeidet, kjøre ungene i barnehagen og lage middag når du kommer hjem, men jeg nekter å slippe deg inn i hjertet mitt.» Det er ikke ekte kjærlighet, og det er en alvorlig misforståelse av den relasjonen man er i.

Aktivt slippe inn

Å bygge ekte kjærlighet tar tid. Det krever at vi aktivt bruker tid med den andre, blir kjent med hvordan den tenker og føler, og hva som er viktig for den. Vi trenger å kjenne på nærhet og fortrolighet.

Relasjonen vår til Gud vokser når vi utforsker hvem han er gjennom Bibelen, og når vi bruker tid med ham i bønn og lovsang. Da kan vi kjenne på en nærhet og fortrolighet som får kjærligheten til å vokse enda dypere.

Om du ikke har kjent på dette ennå, eller på en stund, så kanskje det er tid for å åpne hjertet ditt for Gud og invitere han inn på nytt.

Vi har alltid et valg om å slippe andre inn eller stenge de ute. Men bare det første skaper nærhet og gjør at kjærligheten kan vokse. Jeg håper du vil velge en aktiv kjærlighet overfor Gud og andre mennesker i dag og i tiden framover.

 

Les mer om tema «Ja, vi elsker» på iTro i juni.