DET VAKRE I Å VÆRE AVHENGIG

På facebooken min dukker det stadig opp bilder og videoer som inneholder de tre bokstavene DIY.

Gjør det selv

DIY. Do it yourself. Det har blitt skikkelig poppis å gjøre ting selv. De styggeste, rareste ting kan bli nyttige og nye når man pusser, maler og snekrer litt. Jeg er fan av konseptet. Det jeg ikke er så fan av er at tanken om å gjøre og klare alt selv gjennomsyrer vår kultur mer og mer.

Så. I dag vil jeg slå et slag for det vakre i å være avhengig av andre.

Ingvild Aamodt er 25 år gammel og vet mer enn de fleste om å være avhengig av andre. For fire år siden gikk hun fra å være den friske med overskudd til å hjelpe andre til å bli ME-syk og trenge andres hjelp.
– Det ble en veldig overgang å plutselige måtte be folk gjøre meg tjenester og vite at dette var helt avgjørende for å spare nok krefter til å kunne være sammen med dem.

Det krever styrke å være svak

Hun tror vi nordmenn oppdras til å tenke at det er noe negativt og svakt i å være avhengig av andre.

– Det er så viktig å klare seg selv. Men å vise svakhet krever styrke og mot, og det er kanskje en klisjé at ”sammen er vi sterke”, men det har mye sant i seg! Vi er ikke laga for å klare oss selv, vi trenger relasjoner.

Relasjoner til både familie og venner har blitt sterkere og tettere etter at Ingvild ble syk.
– Det skjer noe når man tør å være sårbar. Vi forstår hverandre bedre som ekte, hele mennesker, ikke bare supermennesker. Det blir en ny tillit mellom oss. Jeg sier ikke at man aldri kan gjøre noe alene, men jeg tror hverdagen blir gøyere og lettere å bære når man er sammen med noen om den. Og ikke minst er det kanskje noe du tror du må være alene om som du kunne fått hjelp til. Jeg tror man kan gå glipp av noe hvis man alltid klarer seg selv.

La andre bry seg

Det er ikke alltid så lett å slippe andre innpå.
– Det er rart hvordan vi tenker at det bare er hyggelig å være til hjelp, men å be om hjelp selv har vi vanskelig for. Jeg tror vi må senke terskelen for hva vi tør å være til bry med, og så være flinke å vise takknemlighet for den hjelpen vi får, sier Ingvild.

Gud er sterk når du er svak

Ingvild opplever at det er når hun innser at ”dette klarer jeg ikke alene” at Gud får spillerommet han trenger til å vise hvor stor Han er. – Det kan være når jeg erfarer at Gud gir ord og krefter jeg egentlig ikke hadde, til å holde en tale. Eller når jeg sukker til Gud i hverdagen ”i dag trenger jeg en oppmuntring” og det tikker inn tre sms’er eller en blomst på døra.

Skapt til fellesskap

Enten du er syk eller frisk er jeg sikker på at du har ting du kan trenge hjelp til. Jeg er også sikker på at du kan være til hjelp for andre. Har du noen gang tenkt over at Gud er tre i én? Han er aldri alene. Fader, Sønn og Hellig Ånd er så tett sammenbundet at de er ett. Gud sier det samme om ektepar, de skal være ett. Jesus beskriver menigheten som én kropp, der vi har ulike funksjoner men samtidig henger sammen og er avhengige av hverandre. Gud har skapt oss til nære relasjoner, han vil at vi skal være avhengige først av Ham, deretter hverandre.  Det er faktisk ikke meninga at du skal klare alt alene.

Det betyr ikke at det ikke er bra å lære ting eller mestre ting på egenhånd, eller at du må fortelle alle rundt deg dine innerste hemmeligheter hele tiden. Men neste gang du nøler med å være ærlig om hvordan du har det av frykt for å fremstå som svak, tenk over velsignelsene som ligger i å være sammen om ting. Og at ingen ønsker å være den du avhenger av mer enn Gud.

Gjør det sammen

Ingvild er tydelig på at det ikke er noen motsetning å være avhengig av Gud og samtidig vokse som menneske. Om bare en måned skal hun selv inn i en helt ny rolle som mamma.

– Når min datter lærer nye ting kommer jeg som mamma til å heie og fryde meg, samtidig som jeg vet at hun fortsatt trenger meg. Og så vet jeg at jeg igjen er helt avhengig av mannen min, familie, venner og Gud for å få den nye hverdagen til å gå rundt.

Og selv om det ikke er bare enkelt å ikke være frisk nok til å være mamma på akkurat den måten hun hadde sett for seg, er det noe vakkert i å være avhengig av å gjøre ting sammen.