Det ondes problem

«Hvordan kan du tro på en god og allmektig Gud når det er så mye ondskap og død i verden!?»

Spørsmålet har du kanskje hørt før. Det vi kjenner som «Det ondes problem».

C.S. Lewis reflekterte over ondskapen i verden i boka «Se det i øynene» og skriver:

«Mitt argument mot Gud var at verden virket så vond og urettferdig. Men hvor har jeg fått denne ideen om rettferdighet fra? Man kan ikke si at en strek er krokete, med mindre man har en idé om en rett strek. Hva sammenlignet jeg universet med da jeg kalte det urettferdig?» – C.S Lewis («Se det i øynene», s.38)

Forutsetter ideen om ondskap at det finnes en standard som er god?

At en god Gud må eksistere for at vi i det hele tatt skal kunne kjenne ideen om hva som er ondt?

Les også: Skjønnhetens problem

Fanget av skyld

Vi lærer fra Guds Ord, og egen erfaring, at ingen lever opp til den gode standarden (Rom 3,23), på tross av at vi vet hva som er godt og rett (Rom 2,14-15).

Virkeligheten er at vi blir fanget av skyld når vi går imot budene til Han som er god, og konsekvensen blir død (Gal 3,23 og Rom 6,23).

Men:

[Gud] utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene […], da han viste seg som seierherre over dem på korset (Kol 2,14-15).

Og da Jesus Kristus døde, tok han bort «makten fra ham som hadde dødens makt – det er djevelen» (Hebr 2,14).

Seierherren

Spesielt nå i påsketiden kan vi rope om Seierherren: «nå er Kristus reist opp fra de døde og blitt førstegrøden» (1. Kor 15,20)! Og «deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme» (1. Kor 15,23).

For vi vet at hele skaperverket sukker. Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, vi lengter etter vårt legemes forløsning (Rom 8,20-23, forkortet).

Guds Ord peker dermed på at lengselen etter frihet fra døden fortsatt er til stede i hele verden, enn så lenge.

Men løsningen er allerede tilgjengelig for alle:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3,16).

Allerede – ikke enda

Jesus forkynte i sin tid at «Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet» (Mark 1,15, forkortet). 

Vi lever i en verden der Gud har kommet nær i Jesus og fullført frelsen, men fortsatt venter den endelige forløsningen. Vi lever altså i et allerede – ikke enda.

Hvorfor venter Gud?

Kanskje vil du høre til motsvar: «Men hvor blir det da av Gud? Skulle han ikke komme igjen snart og gjøre slutt på ondskapen?»

Disippelen Peter skrev om lignende anklager mot Gud (2. Pet 3,3-4), og svarte:

Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse (2. Pet 3,9).

Gud har enda ikke tatt det endelige oppgjøret med døden og Djevelen som venter (Åp 20,10), for da ville han måtte ta oppgjør med hele menneskeheten også.

Men Seierherren venter tålmodig med utstrakt hånd, og inviterer alle til en evighet i «en ny himmel og ny jord. Der døden ikke skal være mer, og ikke sorg, skrik eller pine» (Åp 21,1-4, forkortet).

Jesus Kristus er løsningen på «Det ondes problem».

Han har seiret over døden, men i tålmodighet og håp venter vi den endelige forløsningen, for evangeliets skyld.