Den fantastiske kroppen

Kroppen din er fantastisk. Den tar tar imot klemmer og lar deg komme nær, den holder rundt, holder fast. Kjenner vinden som stryker over kinnet, kriblingen i magen, alt som strømmer gjennom oss.

Frykt, glede, forventning, spenning, kulde, varmen når du rødmer over noe flaut, melodien i musikken, nyvaska sengetøy.

Kropp er mystisk

Vi kan se hverandre inn i øynene. Diskutere mens armene veiver og kroppen er lent framover og blodet strømmer opp, opp, opp. Danse til verden snurrer fortere enn oss. Ta imot Jesu kropp i nattverden. Kropp er mystisk, spennende, vakkert, normalt, en selvfølgelighet helt til det ikke er det lengre.

Det er ikke likhetstegn mellom fantastisk og feilfri. Det skjer at jeg, kroppen min, gjør opprør. Om kappløpet mot tiden ble for intenst, eller noen har skadet meg eller jeg trodde jeg var sterkere enn jeg var og det ble for tungt.

Gud har pustet liv

Det er viktig å lytte til kroppen når den sier ifra.

Noen kropper er sterkere enn andre, men vi har alle mangler, smerter eller noe annerledes, som kan gjøre hverdagen mer komplisert og kroppen tung å bære. Arr etter ulykker og operasjoner. Kroppen er som den er, vi lever med begrensninger.

Du er fantastisk fordi du er. Bare ved å eksistere setter vi evige avtrykk i livene til de rundt oss. Gud har pusta sin pust inn i din kropp. Du er bærer av livgivende materiale.

Du er mer enn en kropp

Hver dag kommenteres kroppen din. Reklame, venner, TV-serier, skolebøker, avisa, kunsten, sosiale medier. Den umulige idealkroppen forandres fra dag til dag. Hvem lytter du til? Når du ser deg selv i speilet, naken og sårbar, hvilken stemme snakker, og hva forteller de deg?

Løgner har vi nok av i verden. Vi trenger ikke å mate oss selv med usannheter. Sannheten om kroppen din er at du er hardfør, sterk og reparerer deg selv gang på gang, samtidig som du er myk og lett å skade. Kroppen er sårbar og sterk, på samme tid. Du er sårbar og sterk.

Du har en kropp, du er en kropp, du er mer enn en kropp.