Bevissthet i møte med bibelfilmene

I går tok jeg for meg en liste over noen av de største titlene blant bibelfilmer. En liste som ikke nødvendigvis gjenspeiler mine personlige favoritter, men hvilke titler som har fått mest oppmerksomhet i samfunnet. Å velge film i et mylder av muligheter er ikke lett, og kanskje særlig ikke når det ikke kun er fiksjon, men når det faktisk angår Bibelen – noe vi anser som sannhet.

Tre ting å huske på

For det første har jeg respekt for de regissørene som begir seg ut på det vågale oppdraget å lage en film basert på Bibelens budskap. Sannsynligheten for å produsere en film som ikke blir kritisert i media, er nærmest lik null, selv når man forsøker å gjengi den bibelske teksten på en mest mulig riktig måte. Så selv om det er mange rare tolkninger av Bibelen i filmens verden, så er jeg takknemlig for at det fortsatt er noen som står på og tar på seg disse oppdragene. Slik at jeg som forbruker kan få gode filmopplevelser, og kanskje et rikere bilde av hvordan de historiske forhold var på Bibelens tid.

«Enhver filmatisering av Bibelen må prøves på hva Bibelen selv sier»

For det andre mener jeg at det er viktig å være bevisst på at enhver regissør og/eller manusforfatter foretar en tolkning av Bibelen idet de produserer filmer. Man har ikke noen filmer eller bilder av Jesus og disiplene, og heller ikke bilder av akkurat hvordan omgivelsene så ut rundt leiren til Abraham f.eks., så hvordan ting faktisk ser ut er en fortolkning. Det er ofte basert på et grundig arbeid med hvordan man tenker seg at det kunne ha sett ut, men helt korrekt vil det aldri bli. Dette gjelder også karakteristikker ved personer. Martin Scorsese sin tolkning av Jesu person i “The Last Temptation of Christ” vs. Mel Gibson sin tolkning i “The Passion of the Christ” er f.eks. helt forskjellige. Enhver filmatisering av Bibelen må prøves på hva Bibelen selv sier.

For det tredje er det slik at for å skape en film om Bibelen, er det en del tomrom som må fylles for å få en god flyt i filmen. F.eks. i serien “The Bible” når Abraham går opp til fjellet for å ofre Isak, og Sara løper etter når hun innser hva som er i ferd med å skje. Alle ansiktsuttrykk og følelser som kommer til uttrykk, som det ikke står noe om i Bibelen. Det er mye som må fylles med bakgrunn i hvordan man tror det var, og man må ta det for det det er: et forsøk på å illustrere Bibelen, men man må ikke ta alt av slike ting for fakta dersom det ikke står noe om det i bibelteksten.

Utbytte uten å bli villedet

Hvis man er bevisst på disse tingene, litt oppmerksom på hvilke grep som har blitt tatt fra regissørens side, hvis man er bevisst på at det som ruller over lerretet kun er en tolkning, så er man duket for en god filmopplevelse. Da kan man få utbytte av det man ser uten å bli ledet på avveie i forhold til hva som er sant og ikke.

«Ikke ta alt du ser for god fisk»

F.eks. synes jeg Noah-filmen som kom ut i fjor var en gøy film, selv om jeg ikke er enig i alle tolkningene som ble gjort der. Det er mye i den filmen som jeg ikke finner belegg for i Bibelen, men med en bevissthet rundt det, fikk jeg likevel en god filmopplevelse. Poenget mitt er vel: Vær bevisst. Ikke ta alt du ser for god fisk, men prøv det på hva Bibelen sier. Hvis du har Bibelen som rettesnor for det du ser, har du mange gode filmopplevelser foran deg.