Alltid glad
Vil Gud at jeg skal være happyclappy-glad?
I Bibelen leser vi mye om glede. «Gled dere!» er en gjenganger. Men hva betyr det? Vil Gud at vi alltid skal være glade? På hvilken måte? Hva om vi ikke er glade? Når vi i noen barnesanger synger om en Gud som vil at vi alltid skal være glade i en supermunter melodi, mister vi litt dybde i ordet.
Hva er det som får Steven Curtis Chapman til å synge «I will trust you» til Gud etter å ha mista datteren sin? Og Horatio Spatford til å skrive «Det er vel med min sjel» etter å ha mista hele familien? Jeg tror de gleda seg i Herren. Og det kan veldig godt være at de også ropte «Hvorfor, Gud?», men at de samtidig klamra seg til nåden.
Noen ganger går vi etter feil gleder. Vi går etter kortvarig glede
Jeg tror Gud vil at jeg skal være glad. Men jeg tror ikke det nødvendigvis betyr en lett til sinns-glede, som man kan få inntrykk av. Jeg tror det er snakk om en spesiell glede. Ikke den selvsentrerte gleden som handler om å ha eller om være noe spesielt. I Bibelen leser vi om en glede gitt av Gud.
Den gleden som vi indirekte leser om her er «Søk først Guds rike, så skal dere få alt dette andre i tillegg» (Matt 6,33). Guds fred og Guds glede.
Det er en god ting å glede seg over det gode som Gud har gitt oss. Men noen ganger går vi etter feil gleder. Vi går etter kortvarig glede. Vi prøver å finne glede i andre ting enn Gud. Det vil ikke vare. Vi glemmer «søk først Guds rike». Og «takk Gud under alle forhold» (1 Tess 5,18).
I himmelen tror jeg vi er happyclappy-glad
Bibelsk glede er ikke (bare) en følelse, men en tilstand. Og den handler aller mest om Jesus. En glede over å få høre han til. Over å ha blitt tilgitt. Og så handler det om det vi har i vente. En evighet med Gud. Det leser vi i Bibelen at virkelig er verdt å glede seg over.
Så lenge vi er på jorda vil denne gleden ha en slags bakside. Det som er en glede for oss er ingen god nyhet for de som ikke vet hvem Jesus er. At folk ikke kjenner ham, knuser Guds hjertet. Knuser det Guds hjerte, må det også gjøre noe med vårt. Derfor må vi dele. Sånn at det blir en glede for flere.
I himmelen tror jeg vi er happyclappy-glad. Bokstavelig talt, og på ingen måte overfladisk. Vi vet at det ikke skal være sorg, smerte eller tårer der. Og vi vet at vi skal være med Jesus. Men i dag finnes det andre ting som er viktigere enn at jeg skal være happyclappy-glad hele tiden.
Curtis Chapman – «I will trust you»
Horatio Spatford – «It is well with my soul» (Sam Robsons acapella-arrangement)