Uperfekte familier

Familie er noe vi alle har. Noen har bedre enn andre, men alle er vi sammen om at vi ikke valgte problemene som familien gir oss.

Noe kunne alltid vært bedre.

Søsken som kunne gjort mer, mødre som overreagerer, fedre som kunne tenkt mer på andre, eller besteforeldre som blander seg i ting de ikke har noe med.

I noen familier er de direkte fæle med hverandre. Jeg kjenner til søsken som har gjort stor fysisk skade på hverandre, og foreldre som har gjort så stor skade på resten av familien at den skades permanent.

Om vi ser på Jesu familie, finner vi figurer som Maria og Jesu bror Jakob, som begge har fått hellig status.

Maria, kvinnen som sa ja til Gud, og Jakob, broren med en sentral rolle i den tidlige kirken.

Problemet er at vi ikke ser hele bildet. Vi aner ikke hvordan Maria var som mor, eller mot sine søsken, eller på hvilke måter Jakob irriterte foreldrene sine da han var barn.

Vi ser sjelden problemene i andres familier, selv våre nærmeste venner kan ha problemer vi ikke ser eller forstår.

I Jesu familiehistorie finner vi flere eksempler på vanskelige familierelasjoner.

Ett av dem er Josef, gutten som ble solgt som slave av brødrene sine.

Eller Jakob, som tok brorens arv og velsignelse og skapte et hat hos broren. Jakob måtte rømme og familien ble delt i mange år.

For de som kjenner disse historiene kommer det ikke som en overraskelse at mitt neste punkt er at Gud kan gjøre gode ting med vanskelige relasjoner.

«alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud» står det i Romerne.

Josef reddet hele slekten sin fra hungersnød takket være posisjonen Gud gav ham i Egypt. Jakob fikk sin avgjørende åndelige opplevelse, stiftet egen familie, og så ble brødrene venner igjen. Begge disse historiene er viktige deler av den lange historien som ledet til Golgata.

Både Josef og Jakob ble gjenforent med familiene sine. Hva med familierelasjoner som ikke ender godt, situasjoner som aldri ser ut til å bære frukt?

Kong David hadde en sønn, Absalom, som prøvde å ta makten fra David.

En av Absaloms brødre misbrukte søsteren uten at David gav ordentlig straff. Konflikten gikk så langt at Absalom drepte broren og David måtte flykte, og det endte med at Davids general og ti mann stakk og hogg Absalom i hjel.

Hva skal vi gjøre med slikt?

Det er ingen gledelig ende på denne fortellingen. Ingen tydelig Guddommelig «quickfix». De levde ikke lykkelig alle sine dager.

Absalom ble drept og David satt igjen med sorgen, en datter krenket og to sønner brutalt myrdet.

Jeg kan sitte her i dag og overtenke fortiden; at Absalom på en eller annen måte førte til noe viktig som førte til Jesus. Problemet er at jeg vet ikke.

Vi vet ikke hvorfor Absalom måtte dø, om det var nødt til å skje, eller hva Gud gjør med konsekvensene av Absaloms liv.

Det vi vet er at David stolte på Gud, at Gud vet.

Vi vet ikke nøyaktig hva Gud gjør, hva godt som kan skje senere, eller om det kommer til å skje i vår levetid. David og Absalom fikk en tragisk episode av Guds historie.

Kanskje er du i en vanskelig familierelasjon i dag. Det trenger ikke ende med at ett av søsknene dine blir drept. Familie er vanskelig nok uten politisk maktkamp.

Spørsmålet er hvordan vi møter slike episoder.

Vi er kalt til å elske vår neste. Noen ganger betyr det å ta avstand, noen ganger å komme nærmere. Ingen er mer vår neste enn familie.

Vi har ikke valgt dem, de er ikke perfekte, de gjør ting vi ikke liker, og vi er en del av dem. Ofte er vi ikke bedre enn dem heller.

Alt vi vet er at Gud vet, og vi er kalt av ham til å elske familien.