14 bibelvers om familie

1.  Josva 24,15

«Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»

Her tar Josva et personlig og offentlig valg om å være tro mot Gud, uansett hva andre folk eller familier måtte velge. Dette inspirerte resten av folket til å gjøre det samme.

2.  Efeserbrevet 2,19

«Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.»

Guds familie er ikke definert av etnisk bakgrunn eller folketilhørighet, men av tro. Alle folkeslag – både jøder og hedninger – får samme status som medborgere og barn i Guds familie.

3.  Andre Johannesbrev 3,1

«Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!»

Johannes forklarer den enorme kjærligheten Gud viser ved å gi oss en ny identitet som sine egne barn. Det handler ikke bare om en tittel, men om en ekte og levende relasjon mellom Gud og de som tror på ham.

4.  Romerbrevet 12,10

«Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.»

Bildet om de kristne som «søsken» brukes ofte i Bibelen. Kjærligheten vår til hverandre skal være like sterk som en god søskenkjærlighet – der vi setter de andre og deres behov over oss selv.

5.  Andre Mosebok 20,12

«Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.»

Det fjerde av de ti bud handler om at vi skal hedre foreldrene våre, og det ble også knyttet et løfte til dette budet.

6.  Kolosserbrevet 3,20–21

«Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren. Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet.»

Gud er opptatt av gode relasjoner i familien, og Paulus skriver både til foreldrene og barna om hvordan man kan få et godt hjem.

7.  Galaterbrevet 6,10

«Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.»

Paulus bruker et sterkt uttrykk om fellesskapet mellom de kristne når han kaller det «vår familie i troen». Han ber oss være gode mot andre kristne, men også mot de som ennå ikke er en del av denne «familien».

8.  Brevet til Filemon 1,15: 

«Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig, ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror.»

På Bibelens tid var slaveri vanlig, men Paulus ber Filemon ta imot en rømt slave som noe mye mer – nemlig «som en elsket bror».

Les også: Paulus’ brev til en slaveeier
Les også: Peter J. Williams: «Bibelen og slaveriet»

9.  Matteus-evangeliet 12,48-50

[Jesus] rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.»

Jesus utvider familiebegrepet, og knytter det ikke bare til slektskap, men til lydighet mot Guds vilje. Fellesskapet med Gud skaper et åndelig familiebånd som er like virkelig og forpliktende som biologiske familiebånd.

10.  Johannes-evangeliet 1,12

«Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.»

Det er gjennom å ta imot Jesus og tro på ham at vi mennesker får en ny status som Guds barn. Dette er en gave fra Gud, ikke noe vi oppnår ved egne prestasjoner.

11.  Apostlenes gjerninger 16,14-15

«Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa. Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt.»

I Apostlenes gjerninger ser vi flere ganger hvordan troen angår hele husstanden, og ikke bare enkeltmennesker. Det virker kanskje fremmed for oss som lever i en veldig individualisert kultur, men viser hvordan omvendelse og dåp kunne forme hele familien.

12.  Markus-evangeliet 10,29–30:

«Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.»

Det å følge Jesus kan innebære reelle tap i familieforholdene.  Jesus lover likevel et nytt fellesskap og en dypere tilhørighet her og nå, samt håpet om evig liv i Guds rike. I dette kan det også ligge en oppfordring til oss kristne om å inkludere andre som kanskje ikke har familie, inn i vår familie.

13.  Hebreerbrevet 2,11

«Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken.»

Det nære fellesskapet mellom Jesus og de kristne, som har samme opphav i Gud. Jesus identifiserer seg med og inkluderer de kristne som sin egen familie og gir oss en verdig plass som søsken. Som Guds barn har vi Jesus som vår bror.

14.  Salme 133,1

«Se, hvor godt og herlig det er når brødre bor sammen i enhet.»

Fellesskap og enhet er noe vakkert i Guds øyne. Budet om enhet er noe som ofte brukes om oss kristne, som noe som skal kjennetegne oss.