Jesus var død, og disiplene hadde ramla av, en etter en. En hadde angitt Jesus. En hadde fornektet ham. Mange hadde nok gitt opp. Noen var slitne og skuffa, og hadde gått hjem.

Men noen få fulgte Jesus helt til graven: en liten gruppe damer som hadde kjent Jesus lenge. De ville se hvor han ble lagt. Etterpå gikk de hjem og forberedte oljer og salver. De ville komme tilbake neste dag og behandle kroppen slik som skikken var.

Jesus fortjente en ordentlig begravelse. Men de måtte vente til sabbaten var over, under sabbaten kunne de ikke arbeide. Først måtte de bare sitte og vente. Påskeaften var en ventedag. En stilledag.

Ventetid

Vi vet ikke hva de tenkte. Jesus hadde fortalt at døden hans ikke var slutten, og kanskje håpte de at det skulle stemme, at det kom noe mer. Eller kanskje de satt der og innså at de hadde tapt – nei, at Jesus hadde tapt – og at det eneste som gjensto var å pakke ham fint inn og prøve å gå videre på egen hånd.

Det som i hvert fall var sikkert var at det ikke var mer de kunne gjøre. De kunne ikke hjelpe Jesus. De kunne ikke stelle ham en gang. De måtte bare sitte og vente.

De skulle bare visst hva som foregikk. De skulle bare visst hva de hadde i vente. Men det visste de ikke, og de måtte bare være stille med tankene, sorgen, frykten og kanskje et lite håp.

Tomheten

Vi vet hva som skjedde. Vi vet at neste dag ble en festdag, og vi får lyst til å gå raskt videre i fortellingen. Ventedagen mellom den dramatiske langfredagen og seiersdagen påskedag er så tom.

Ventedagene i livet

Det er likevel verd å stoppe her ei lita stund. For påskeaften er mer enn den dagen butikkene åpner så vi kan fylle opp påskeegget igjen før nye helligdager. Påskeaften lærer oss om livet.

For livet har mange ventedager. Når vi ikke får svar. Når vi opplever vonde ting. Når Jesus ikke gjør det vi skulle ønske. Dager da vi har tapt, der det ikke er mer vi kan gjøre enn å vente og være stille med tankene, sorgen, frykten og kanskje et lite håp.

Påsken lærer oss at det alltid kommer en påskedag etter en ventedag. En seiersdag, der Jesus viser at han har hatt en plan hele tida, og at vi er på vinnerlaget og får liv av ham. Det kan komme som et bønnesvar, en helbredelse eller at det blir lettere å tro. Eller kanskje svaret kommer først når vi er i Himmelen. Men vi vet at svaret vil komme. Likevel er ventedagene lange.

I dag kan vi være stille og kjenne på alt vi venter på. I morgen skal vi huske at det er seier i vente.

Tips til ventedagen:

Les Klag 3:21-26, Jer 29:11 og Salme 73. Fortell Jesus hva du venter på, og bli minna på at han bryr seg om både deg, ventetida og svaret som skal komme.

Hør «Til alle tider», og tenk på at Jesus lå i grava for at vi skulle ha håp på tross av at alt var håpløst.