Som mennesker er vi skapt av Gud til fellesskap med Han og med hverandre.

I dette samspillet opplever vi heldigvis mye godt, samtidig som vi erfarer synden i oss og rundt oss, og livets sårbarhet og realitet.

Gjennom livet kan sjelesorgen være et godt sted å søke trøst, omsorg og sannhet når livet er vanskelig.

Alle kan oppsøke og komme til sjelesorg.

Møtet mellom levd liv og teologi

Sjelesorg kan defineres som et møte mellom «Guds hjerte og menneskets sjel» (Engedal, 2018/1994), eller «der levd liv og teologi møtes».

Det kan kanskje virke litt svevende eller vanskelig å forstå hva som ligger i det, men sjelesorgen handler om å ta hele mennesket på alvor; våge å sette ord på hvordan livet faktisk er og invitere Gud og hans ord inn i det. 

Mye god sjelesorg skjer organisk i menighetsfelleskap og i gode vennskap, men det finnes også i organiserte former gjennom organisasjoner og kirker.

I den organiserte sjelesorgsamtalen er det tydelig at Gud er en naturlig del av samtalen.

Det betyr ikke at vi bare må snakke om åndelige ting, men det er ofte slik at når livet oppleves vanskelig, påvirkes troen og gudsforholdet vårt, og da kan vi trenge hjelp til å navigere i det.

Sjelesorgsamtalen

Midt i det vanskelige kan det for noen oppleves godt og trøstende å komme til Gud, men det er også vanlig at det er krevende å forholde seg til Han.

Da kan det være hjelpsomt å få gå sammen med en annen, en som kan løfte frem håpet, når håpet ser ut til å ha sluknet.

Å gå til sjelesorg betyr ikke at noe er alvorlig galt. Jeg vil heller si at ved å gå til sjelesorg våger du å ta deg selv og troen på alvor.

Noen ganger trenger vi lang tid til å bearbeide det som er sårt og vanskelig. Det er ikke farlig, men kan oppleves krevende og vondt.

Noen ganger trenger det ikke ta så lang tid heller.

Begge deler er normalt og velkomment i sjelesorgssamtalen.

Noe for alle

Alle kan oppsøke og komme til sjelesorg.

Det er verken en gutte-greie eller en jente-greie, og heller ikke noe du er kvalifisert til eller ikke. Det er heller ikke slik at noen tematikker er mer riktige enn andre.

I sjelesorgrommet finnes det like mange forskjellige tematikker og livshistorier, som det finnes folk.

Det som er likt for oss alle er at livet og troen, spesielt i perioder – lange eller korte, kan være vanskelig.

Snakke sant om livet

“Å si det som det er, er veien til befrielse”, hørte jeg en gang en prest si.

Det å snakke sant om livet og midt i det; la Guds nåde, omsorg og sannhet trenge inn, tror jeg er helbredende og befriende.

Så jeg vil oppmuntre deg til å ta kontakt med noen – en ungdomsleder, pastor eller sjelesørger, hvis det er noe du bærer på og trenger å prate om.