Når Gud blir borte
"Jeg føler ikke at Gud er her, eller at Han hører når jeg ber"
«Jeg vet ikke om jeg tror lenger. Eller, – i alle fall ikke slik som før. Jeg føler ikke at Gud er her, eller at Han hører når jeg ber.»
Det er ikke så uvanlig at mennesker kan oppleve at Gud blir borte. Som sjelesørger gjennom noen år, er dette et tema som dukker opp i samtaler.
Men selv om det er ganske vanlig og på ett eller annet tidspunkt i kristenlivet erfare dette, så gjør ikke det det noe mindre vanskelig for den som opplever det.
Troslivet vårt utvikler seg
Men er det sånn at Gud bare blir borte fra livene våre? Og om Han hadde blitt det, hva hadde i tilfelle vært vårt tilsvar til det? At vi måtte ut og lete etter Gud? At vi måtte ha skjerpet oss slik at Gud ville komme tilbake til oss?
Heldigvis er det ikke sånn. Gud forlater deg ikke! Men troslivet vårt, slik som resten av livet vårt, utvikler seg, vokser, erfarer, kommer i kriser og går med store spørsmål.
Når det skjer er det lurt å snakke med noen. En voksen du kjenner som du har tillit til, og som har levd et liv sammen med Jesus. Så kan dere sammen finne en vei i dette.
Kanskje må du tenke nytt om noen ting i kristenlivet ditt?
For: Gud forlater deg ikke! Men kanskje må du tenke nytt om noen ting i kristenlivet ditt?
Kanskje har du, uten å være klar over det, tenkt at Gud er en slags garantist for at det skal gå sånn tålig greit i livet? At du ikke skal stryke på eksamen, eller få kjærlighetssorg? At Gud klart og tydelig skal vise deg hvilken videregående skole du skal velge?
Når livet da krøller seg litt til, og man gråter litervis over brutte løfter, eller at det gikk åt skogen med eksamen, så er det ikke så rart om man lurer på hvor Gud er. Om Han i utgangspunktet var en som skulle garantere deg at dette ikke skjedde.
Gud forlater deg ikke
Livet ditt og livet mitt, leves i en sønderbrutt verden. Her er mye godt heldigvis, men her er også sykdom, sorg, synd og vi står alltid i fare for at andre mennesker sårer oss, eller at vi kommer til skade for å såre andre. Og dette gjelder oss kristne også.
Men midt i dette livet, så ønsker Gud å være en del av hverdagen din. Han er der med sin trøst, veiledning, formaninger og sin nåde og barmhjertighet. Og Han lengter etter at du skal fortelle Han om hvordan du har det.
Han kaller oss til å følge Han, også når vi synes Han er fjern, eller stille. Da kan vi lese i Bibelen hva som er Hans vilje, og hva som er godt for oss.
Gud forlater ikke sine barn. Han er hos deg. Se deg rundt! Kanskje har Han vist seg for deg gjennom et godt medmenneske i dag? Eller i naturen? Eller i Bibelen?
Gud forlater deg ikke.