Medaljens bakside

Hadde du levd samtidig med Jesus, hadde antagelig størrelsen på gården din og kvaliteten på avlingene dine vært en viktig måte å måle rikdommen og suksessen din på.

Og det er nettopp en slik bonde, en utvilsom suksess ut fra sin tids målestokk, med en stor avling, som blir hovedpersonen i en lignelse Jesus fortalte:

Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!» Men Gud sa til ham: «Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?» Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud. (Luk 12,16-21)

Guds dom over bonden

For hva har Gud å si om denne suksessfulle og vellykkede helten vår?

Overraskende nok er ikke det første Gud sier når han snakker til denne bonden «Gratulerer!» eller «Bra jobba!» eller noe sånt, noe sikkert mange andre ville gjort. Gud innleder med å kalle ham «Uforstandige menneske!».

Og etter det går det egentlig bare videre nedover for bonden.

«Hjelp meg å få litt mer penger fra broren min»

Like før Jesus fortalte denne lignelsen, hadde han snakket til en stor folkemengde, blant annet om utgangen på livet, om evig liv og «de store spørsmålene i livet».

Og han har tydeligvis åpnet for at folk kan komme med noen spørsmål, når en luring på første rad åpner spørrerunden, og sier til Jesus: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!»

Og det er som et svar på dette spørsmålet at Jesus forteller denne lignelsen om bonden, med en advarsel mot grådighet, og for å minne om at det ikke er det man eier, som gir liv.

Kun interessert i gavene fra Gud

Jeg tror både mannen som stilte spørsmålet til Jesus og bonden i lignelsen passer perfekt inn i den gruppa som gjerne vil ha de gavene Gud har å gi dem, men som ellers ikke vil ha noe med Gud selv å gjøre.

Bonden i lignelsen har blitt en rik mann, og tenker å førtidspensjonere seg, og deretter leve et liv i nytelse. Nå trenger han ikke lenger bekymre seg for noe, han har økonomien i orden, og kan kose seg resten av livet uten tanke på andre ting!

Glemmer både Gud og medmennesker

Så hva er det som gjør dette til en advarselsfortelling, og ikke en suksesshistorie, som vi kanskje kunne tenkt oss at det var?

Det er ikke det at det i utgangspunktet var noe galt i at bonden fikk gode avlinger. Nei, jeg tror Jesus her advarer mot medaljens bakside, nemlig at suksessen gjorde at han mistet bakkekontakten, eller rettere sagt kontakten med det himmelske.

Og parallellen tror jeg fort kan trekkes over til oss i dag. Når vi blir så fornøyd med oss selv at vi glemmer at det finnes noe mer. Når vi glemmer både Gud og medmennesker.

I løpet av lignelsen unner ikke bonden andre en eneste tanke. Det kommer tydelig fram når vi ser at han nevner ordene ”jeg” og ”min” hele tolv ganger, og enda tydeligere blir det kanskje når vi ser at den eneste gangen bonden bruker ordet ”du” er når han snakker til sin egen sjel!

Guds perspektiv

I Det gamle testamentet, i 5 Mos 8,17-18 står det noe som kunne vært sagt til denne bonden i lignelsen, og også til de av oss som iblant tenker på oss selv som suksessfulle:

«Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom. Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom»

Det kan virke som om Gud har en litt annen standard enn oss når det kommer til suksess. Mens vi ser på hva vi tror gjør oss lykkelige her i livet, har Gud et litt større perspektiv på det, og tenker mer på hva vi trenger i et evighetsperspektiv og på et dypere nivå i dette livet.

Og da kan rikdom og eiendeler være med å trekke oss i feil retning, dersom vi begynner å stole på disse tingene i stedet for på ham som har velsignet oss med dem.