Lignelsen om arbeiderne i vingården

Noen moderne eksperter på taler og retorikk lagde en gang en kåring over de beste talerne gjennom tidene. Helt på toppen av lista tronet Jesus. Hovedgrunnen til denne topplasseringen var lignelsene han fortalte.

For Jesus talte mye i lignelser, faktisk ble omtrent en tredjedel av all Jesu undervisning sagt i form av lignelser.

Mer enn fortellinger

En lignelse er gjerne en nokså kort fortelling, et bilde eller en sammenligning. Ofte er lignelsesfortellingen eller -bildet hentet fra vår verden, men blir fortalt for å si noe om Gud, om Guds rike eller om Guds forventninger.

Lignelsene Jesus fortalte var ikke bare fortellinger som ble fortalt for å underholde disiplene, det var en klar tanke bak dem. Målet er gjerne å skape en respons hos tilhørerne, for å få dem til å forstå noe, skifte mening om noe eller ta stilling til noe de kanskje ikke hadde tenkt så mye over før.

Trenger en sammenheng eller forklaring

Men selv om lignelsene har blitt genierklært av taleeksperter, er det ikke alltid de er like enkle å forstå, og det var ikke meningen at hvem som helst skulle forstå dem. De trenger ofte en forklaring, eller en sammenheng, for å bli forstått rett.

Ofte blir lignelsene som sagt hentet fra hverdagssituasjoner, men samtidig skjer det ofte ett eller annet som er unaturlig.

Lignelsen om arbeiderne i vingården

Lignelsen om arbeiderne i vingården (Matt 20,1-16) er et godt eksempel på dette. Her forteller Jesus om en jordeier som trengte å leie arbeidsfolk for å arbeide i vingården sin. Han blir enig med arbeiderne om at de skulle få en denar, det er en dagslønn, for å jobbe på gården hans denne dagen.

Flere ganger senere på dagen gikk han ut på torget der de som trengte jobb stod. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Det samme gjorde han enda en gang, helt på slutten av dagen, slik at de siste knapt rakk å komme gang med arbeidet før dagen var over.

Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar.

De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

Tar en usannsynlig vending

Dette er en fortelling som folk kjente seg igjen i fra hverdagen deres. Men samtidig tar den en usannsynlig vending. Det er ingen virkelige jordeiere som ville betalt en full dagslønn til de som kanskje bare hadde jobbet en time. Det er jo ikke sånn arbeidslivet fungerer. De som har jobbet én time skal ikke tjene like mye som de som har strevd en hel dag. Men det er her vi finner et hovedpoeng med lignelsen.

Jesus innledet lignelsen med å si at ”himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin”.

Målet med lignelsen er å si noe om himmelriket, eller Guds rike. Og dette riket er annerledes enn den verden vi lever i.

Kan ikke begrense Guds godhet

Vingårdsmannen er et bilde på Gud, og hvordan Gud behandler folk, hans dom, skjer ut fra en annen standard enn den vi bruker.

Og akkurat som ingen bør klage over en mann som gir noen som trenger det mer enn han egentlig må, bør ingen klage over Guds godhet og nåde, som om Gud var begrenset til å dele ut den basert på et regneark over hva folk har fortjent.