Hans Nielsen Hauge – forkynneren staten ville stanse
En bondegutt som fikk et kall på en åker endte med å forme både kristenlivet og samfunnsånden i Norge.
Hans Nielsen Hauge sitter fengslet i Trondheim.
Arrestasjonen skyldes forkynnelse uten prestelig godkjenning.
I cellen skriver han salmen Jeg er hos Gud i nåde. Teksten blir senere sunget i kirker over hele landet. Ordene springer ut av erfaringen han selv står i. Troen han har forkynt ute blant folk, bærer også her.
Et land styrt ovenfra
På slutten av 1700-tallet styres Norge fra København. Kirken er statens forlengede arm, og religiøse samlinger kontrolleres av presteskapet. Lekfolk har ingen rett til å forkynne.
Hans Nielsen Hauge vokser opp på en gård i Østfold. Han leser Bibelen grundig fra ung alder og strever med spørsmål om skyld, ansvar og frelse.
Hans Nielsen Hauges kall
5. april 1796 arbeider Hauge på jordet hjemme. Mens han synger salmen Jesu, din søde Forening at smage, opplever han det han selv beskriver som et avgjørende møte med Gud.
Han står igjen med en klar overbevisning: livet må leves i omvendelse, nåden er virkelig, og evangeliet skal deles med andre.
Kort tid etter begynner han å reise.
Forkynnelsen
Hauge går til fots gjennom store deler av landet. Han samtaler med folk, holder møter og skriver bøker. Budskapet er konkret: kristen tro må få konsekvenser i livet.
Han taler om synd, omvendelse og helliggjørelse. Han utfordrer vanekristendom og selvrettferdighet. Mennesker samles rundt forkynnelsen, og små fellesskap vokser fram.
Motstanden øker. Prester melder ham for lovbrudd. Embetsmenn ser med uro på virksomheten. Arrestasjonene blir hyppigere.
Arrestasjoner og fengsel
Mellom 1797 og 1804 blir Hauge fengslet flere ganger. I 1804 kommer den endelige arrestasjonen. Han fraktes i lenker til Christiania og settes i varetekt.
Rettssaken trekker ut. Hauge sitter fengslet i elleve år, deler av tiden i streng isolasjon.
Fengselsoppholdet bryter ned helsen hans og setter en stopper for reisene.
Fra cellen holder Hauge likevel kontakt med dem han har møtt. Han skriver brev, gir råd og svarer på spørsmål. Bøkene hans leses høyt i hjem og samlinger og bevegelsen vokser.
Arbeid som kall
Hauge knytter forkynnelsen tett til hverdagslivet. Troen skal vises i måten man arbeider, forvalter og lever sammen. Han oppmuntrer folk til å bruke evner og ressurser til beste for fellesskapet.
Haugianere starter trykkerier, tekstilverksteder, møller, papirfabrikker og saltkokerier. De skaffer kapital, deler risiko og bygger virksomheter lokalt. Overskudd brukes til nye arbeidsplasser. Kvinner leder både bedrifter og kristne felleskap. Arbeid blir en del av etterfølgelsen.
Etter løslatelsen lever Hauge mer tilbaketrukket. Han reiser lite, men følger arbeidet gjennom brev og samtaler til han dør i 1824.
Arven etter Hans Nielsen Hauge
Bevegelsen Hauge satte i gang, former norsk kirkeliv i generasjoner. Forkynnelsen kostet ham frihet, helse og trygghet. Den ga samtidig livsretning til tusenvis av mennesker.
Det som startet med én mann på en åker, har blitt en bevegelse som setter varige spor i norsk kirke- og samfunnsliv.

