Ordet Jesus bruker når han skal forklare disiplene det som ligger foran er at han skal «herliggjøres» Jeg skjønner godt at disiplene ikke forsto hva det skulle innebære, selv om han gjentok det flere ganger.

Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» (Joh 12,23-24).

Å bli herliggjort er et kongelig begrep, som handler om kongens makt og ære. En større kontrast til kongelig herlighet og ære enn det som skjedde på korset, kan vel knapt tenkes.

Du kan lese om det i Joh 19, 16-37, Matt 27, 31-56, Mark 15, 21-41 og Luk 23, 26-49.

Grusom henrettelsesmetode

Korsfestelse var en grusom romersk henrettelsesmetode, hvor den dømte selv bar den tunge bjelken opp til fjellet hvor korsfestelsen skulle foregå. Før det ble kroppen torturert til det ugjenkjennelige, med en pisk med pigger av bly eller annet metall. Mange døde av piskingen i seg selv.

Hvis ikke døde vedkommende hengende på korset, av utmattelsen etter å ha løftet overkroppen utallige ganger for å trekke pusten. Korset ble plassert på et offentlig sted, og den dømte var naken – alt for å bringe ytterligere skam.

Ære gjennom vanære

Som sagt skjønner jeg at ikke disiplene evnet å fatte hva deres elskede Mester skulle gjennomgå. Jeg tror vi forstår det enda bedre hvis vi snakker med vår muslimske venn om det. En Gud på et kors? Tanken er helt umulig, ja, latterlig!

Det er også sant at Jesus ble løftet opp igjen etter fornedrelsen (Fil 2,9), men opphøyelsen begynner der, på skammens tre. På ny ser vi Jesus som annerledes-kongen, i annerledes-riket. Jesus vant sin kongelige ære og makt gjennom den ultimate maktesløshet og vanære i korsdøden, forrædernes måte å dø på!

Holder alt sammen

Jeg trenger å se på korset, og grunne over hva som skjedde der, så lenge jeg lever. Har jeg tatt innover meg Gud sin måte å gjøre det på? Forstår jeg hvorfor det måtte bli sånn, og hva det betyr for meg?

Sist jeg skrev påskeandakt på iTro om langfredag, trakk jeg inn «laminin». Dette molekylet i oss, som holder alt sammen, og er formet som et kors.

Jesus døde for litt under 2000 år siden. Men fortsatt er det akkurat denne hendelsen som holder alt sammen. Som binder sammen historien om Israelsfolket, med mitt liv i dag.

Som holder troen min oppe, fordi det er et mysterium som rører ved noe dypt i meg og som gjør at det jeg som kristen tror på, er så ufattelig annerledes enn det mine ateistiske, muslimske eller buddhistiske venner tror på. Jeg kjenner den Gud som selv var villig til å ydmyke seg for at jeg skulle bli fullkommen fri.

Johannes har mer på hjerte om korsfestelsen enn det vi finner i evangeliet hans:

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.

Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss. og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.  (1 Joh 4, 9-11)

Gud har full kontroll

Jeg åpner hendene mine, og får ta i mot tilgivelse for alt jeg har gjort. Jeg legger meg til hvile i båten, selv om det stormer på alle kanter rundt meg og i meg, for Gud har full kontroll – selv når det ser ut som både Han og jeg har tapt!

Jeg tar et steg frem, i frimodig tillit, fordi Gud tok på seg hele verdens skam for at jeg ikke skulle knuses av min. Jeg strekker hendene mine ut mot det kristne fellesskapet, mot naboene mine og mot fiendene mine, fordi Gud har vist meg hva kjærlighet er.

Kilde: Skarsaune, Oskar. 2018. Etterlyst: Bergprekenens Jesus – Har folkekirkene glemt ham? Oslo: Luther