Kongen som ble sveket

Jødene på Jesu tid feiret «de usyrede brøds høytid». Høytiden var knyttet til påsken og varte i syv dager. Påske ble bare feiret i én dag, deretter gikk de direkte over i de usyrede brøds høytid. Disse to høytidene utgjorde dermed en slags dobbeltfest, som i Det nye testamentet kan kalles enten det ene eller det andre.

Påsken ble feiret for å minne folket om at Gud sparte og beskyttet dem den gangen Han straffet Egypt. Denne dagen skulle de slakte og spise et lam. De usyrede brøds høytid skulle minne folket om flukten fra Egypt. Folket skulle ikke ha surdeig , altså gjær, i brødet. De skulle være klare, og spise fort, for Gud ville gripe inn.

Det nærmer seg altså denne høytiden, og Jesus og disiplene har dratt opp til Jerusalem. På denne tiden kunnen det være hundretusener som har reist til Jerusalem for å feire høytiden.

Utfordreren

Palmesøndagen er allerede forbi, da Jesus red inn i byen og ble hyllet som en konge. Jødenes religiøse ledere ble stadig provosert av Jesus. Han utfordret dem på så mange måter.

Han forsto ofte skriftene annerledes enn det som var vanlig. Jesus kunne konfrontere dem direkte og med autoritet, eller med lignelser og et «litt skjult» budskap. På et tidspunkt fikk de nok.

Etter at Jesus hadde vekket Lasarus opp fra de døde, ble de ekstra skremt. «Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham», sa de (Luk 11:48). Det var mørke utsikter, og «Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11:53).

Ondskapen som trekker i trådene

I denne situasjonen er det Lukas forteller at Satan fór inn i Judas. Judas går til overprestene og tilbyr seg å spille på lag med dem for å ta Jesus.

Judas som er i den indre kjernen av Jesu nærmeste kan enkelt få kjennskap til Jesu planer og bevegelser, og han har anledning til å finne et godt tidspunkt for gripe Jesus. De religiøse lederne vil nødig provosere folkemassene på feil tidspunkt.

Når Lukas spesifiserer at Satan fór inn i Judas, understreker han at dramaet som nå finner sted har kosmiske dimensjoner. Det dreier seg ikke bare om mennesker som vil Jesus vondt. Det er Satan, den personifiserte ondskapen i tilværelsen, som trekker i trådene.

Her må mennesker velge side. Sammen med Satan står overprestene og de skriftlærde. Sammen med Jesus står disiplene, som er hans nærmeste venner.

Valgene

Mellom disse står folkemengden som snart hyller Jesus som konge, men i neste øyeblikk vil kreve hans korsfestelse. Men Lukas viser oss at selv de nærmeste er sårbare for ondskapens veldige krefter. Satan griper like inn i den innerste ringen omkring Jesus, og Judas er til salgs for «høystbydende».

I 2016 minner påsken oss fortsatt på at alle mennesker må velge side. Vi står alle «i folkemengden» og må velge hvilke krefter som skal få dominere mitt liv. Jeg vil så gjerne velge Jesus. Samtidig er det så mye annet som vil fylle livet mitt. Derfor må vi alle sammen velge, hver dag, hele tiden. Også jeg kan svikte…