Hvorfor måtte Jesus dø?

Bibelen taler tindrende klart om at det var helt nødvendig at Jesus måtte dø. Slik var Guds plan for å frelse oss og det presenteres aldri noen alternativer.

Ingen vei utenom

Da Jesus lå på kne og svettet blod i Getsemane, spurte han sin Far om dette: «Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Matt 26,39). Himmelen svarte med taushet. Det var ingen vei utenom. Jesus måtte dø. Slik var Guds plan fra evighet av (Ef 1,4).

Men hvorfor kunne ikke Gud ordnet saken på en annen måte? Kristne har til alle tider jobbet med det spørsmålet og teologer har gitt ulike svar, alt etter hvilke bibelvers man legger mest vekt på.

Jeg tror nøkkelen er å finne i to viktige tanker som vi skal se nærmere på under, nemlig offertanken og stedfortredertanken.

Offer

Helt sentralt i Bibelens forklaring er offertanken. Bibelen taler mye om hvordan Israel skulle bære fram offer til Gud for å rense seg og få tilgivelse.

Dette føles veldig fremmed for moderne nordmenn, men om vi tenker etter, er det ikke helt fjernt likevel. Dersom du har gjort noe galt mot noen og angrer, føler du et behov for å gjøre opp for deg.

Hvis jeg har vært urimelig mot kona mi og går rundt og angrer, er jeg ganske kjapp til å svare ja dersom hun ber meg om en tjeneste. Jeg føler at jeg skylder henne såpass. Jeg er villig til å ofre litt for å gjenopprette det som var vanskelig mellom oss.

Slik tror jeg de fleste av oss kjenner det fra tid til annen. Offer er egentlig ikke så unaturlig for oss.

Blodet er middelet Gud bruker til å rense Israel fra synd og urenhet.

I Bibelen gir Gud offerordningen som en gave til Israel (3 Mos 17,11) og hensikten er at offerblodet skal være til soning. Det betyr at blodet er middelet Gud bruker til å rense Israel fra synd og urenhet og fra den gjelden og skylden som synden fører med seg.

Stedfortreder

På dette tidspunktet i Bibelen er også en annen tanke allerede introdusert, nemlig tanken om en stedfortreder (en som ofres i stedet for).

I 1 Mos 22 leser vi om at Abraham ble bedt om å ofre sin sønn Isak som brennoffer. Da alt var klart og Abraham holdt kniven i hånden, ble han stanset av Herrens engel og fikk ofre en vær i stedet for Isak.

Disse to tingene, behovet for offer og stedfortredertanken, ligger til grunn for Bibelens tenkning om offer for synd. Jesus trer inn i begge deler. Han oppfyller behovet for et offer og han gjør det i vårt sted, som «Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1,29).

Gud ofret seg selv

Kunne Gud likevel gjort det på en annen måte? Vi vet ikke. Vi kan bare forholde oss til det vi får vite. Og da vet vi at det var nødvendig med et offer og at Gud i sin godhet gav oss en stedfortreder, nemlig Jesus som døde i stedet for oss.

Gud ofret seg selv for vår skyld. Vi lærer jo at Jesus er sann Gud og sant menneske. Jesu død var altså ikke barnemishandling. Nei, Jesu død innebar dypest sett at Gud gav sitt eget liv for vår skyld.

Hvorfor måtte Jesus dø? Han måtte dø fordi det var på den måten Gud hadde bestemt at hans store frelsesplan skulle fullføres.