Du kan også lytte til denne saken:

Det tredje budet sier: «Husk sabbatsdagen og hold den hellig.» (2 Mos 20,8)

(* «Sabbaten» = hviledagen)

Det kan være lett å glemme at et av de ti bud handler om noe så enkelt som at vi skal hvile. Tenk at hvile er så viktig for Gud at han inkluderte det i de ti bud!

Og han har gjort det fordi det er godt for oss – som en gave. «Sabbaten er til for mennesket», sa Jesus, «ikke mennesket for sabbaten.» (Mark 2,27).

Midt i livets slit og kamp, der mange av oss klager over fulle kalendere og høyt press, ber Gud oss om å ta pauser.

Vi trenger pauser

Hvile er godt og viktig for oss. Det finnes massevis av både medisinske og psykologiske studier og selvhjelpsbøker som bekrefter at hvile er av stor betydning både for hjernen, kroppen, effektiviteten vår og for å kunne leve et godt liv.

Vi trenger pauser.

Så vi kan med Guds velsignelse senke tempoet og hvile én dag hver uke.

Mer enn å slappe av

Samtidig handler ekte hvile om mer enn å slappe av.

Ser vi nøye på «hviledagsbudet», ser vi at det egentlig inneholder to deler:

• Vi skal huske hviledagen
• Vi skal holde den hellig

Vi skal altså både huske å hvile og det å holde noe hellig betyr at det skal være satt av til Gud.

Kanskje kan vi si at begge disse aspektene forenes i Jesus sine ord i det som har blitt mange kristnes favorittbibelvers:

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt 11,28)

Hviledagen er ikke bare en invitasjon til å slappe av, men også til å komme til Jesus med alt strev og det som tynger.

Vi er skapt til å være sammen med Jesus, og det er bare hos ham vi kan få en ekte hvile.

Allerede på 300-tallet beskrev teologen Augustin det slik:

«Du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.»

Peker fram mot «den evige hvile»

Likevel er det nok mange som kjenner at bekymringene ikke slipper taket, og at denne hvilen Jesus lover ikke er noe som preger oss fullt ut.

Og jeg tror ikke det er meningen at vi skal få dårlig samvittighet hvis vi ikke kjenner på en slik «fullkommen hvile» selv om vi har tatt imot Jesus og virkelig vil legge bekymringene fra oss hos ham.

Jeg tror den hvilen Jesus lover oss peker frem mot himmelen – det som av og til kalles «den evige hvile» hos Gud (se Hebr 4).

Først da kan vi få oppleve en fullkommen hvile fra alt strev, uro, bekymringer, frykt og prestasjonsjag.

En smakebit på den fullkomne hvile

Men allerede nå kan vi få en smakebit av dette, og hviledagen kan hjelpe oss til å se frem mot himmelen der alt skal være fullkomment godt, og vi skal få en hvile som er fullkommen.

Noen måter vi kan bruke hviledagen til å gjøre dette på kan være:

• Tenke over hvordan denne dagen kan være annerledes for oss
• Dra på gudstjeneste (tilbe Gud og ha fellesskap med andre kristne)
• Gå en tur og gjerne bruke tid i Guds natur
• Lese i Bibelen – alene eller sammen med andre
• Minne oss om noen sannheter om Gud (han har skapt oss, han elsker oss, han har frelst oss og gitt oss evig liv)
• Se frem mot den dagen alt skal bli fullkomment

Hviledagsbudet er ikke bare et «nei» til arbeid, men også et «ja» til hvile, frihet, fellesskap og tilbedelse – en dag satt av til Gud.

Det minner oss om at vi ikke er maskiner, men Guds elskede barn – og det inviterer oss til å leve i «nådens rytme» – som peker fram mot den evige hvilen som venter oss en dag.