Gud går ut og leter etter dem som er tapt

”Fortell meg hvem du spiser med, så skal jeg fortelle deg hvem du er” kunne man antagelig sagt på Jesu tid.

De fleste var derfor ganske opptatt av hvem de hadde rundt seg, man ville jo ikke bli identifisert med feil type folk!

Både lærere, rabbinere og filosofer på denne tiden var derfor nøye med hvem de ga lov til å bli etterfølgerne sine.

Glede over den som er funnet igjen

Derfor var det flere som reagerte når de så hvem Jesus vanket sammen med. For både tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.

En gang ble fariseerne og de skriftlærde sure, og sa til hverandre: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem». Da fortalte Jesus dem denne lignelsen:

”Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” (Luk 15,4-7)

Fest når noen tar imot Jesus

Med å fortelle denne lignelsen, viser Jesus noe om hvem Gud er. For gjeteren i lignelsen blir et bilde på Gud. Og dermed skjønner vi at Gud er en Gud som bryr seg om den enkelte, akkurat som gjeteren som dro ut for å finne sauen han savnet.

Guds største ønske er å finne dem som har gått tapt. Og når han finner dem igjen, er gleden i himmelen så stor at den sammenlignes med en stor fest, der venner og naboer blir invitert for å feire det fantastiske som har skjedd.

Kanskje kunne dette vært en idé for oss også, når noen vi kjenner tar imot Jesus? At vi i gleden over den som har blitt en kristen steller i stand og inviterer til fest? Når dette skaper så stor glede i himmelen, kunne det vært på sin plass at et ekko fra denne himmelske festen og gleden også kunne merkes her hos oss.

En Gud som tar initiativ

Gud er ikke en passiv Gud, som sitter og venter på at folk skal komme til ham etter at de har fått livet i orden. Han er en Gud som tar initiativ, og ønsker folk velkommen hjem, samme hvor fortapte de har vært. Han savner dem.

Og i stedet for å klage over at Jesus vil inkludere synderne, viser han fariseerne og de skriftlærde at de heller bør glede seg over at Guds rike har kommet nær, og at Guds nåde og tilgivelse er åpen for alle, også for dem som ble regnet som uverdige i samfunnet.

Stakk gjeteren av fra de 99 andre sauene?

Likevel sitter jeg av og til igjen med et annet spørsmål om denne lignelsen: Etterlot gjeteren virkelig de 99 andre sauene i ødemarken? Bryr han seg ikke om dem?

Men jeg har innsett at dette spørsmålet blir en avsporing, og at dette ikke er poeng i lignelsen. Det handler ikke om at gjeteren ikke bryr seg om de 99 andre, men at flokken ikke er komplett før den 100. sauen er tilbake. Det handler om hvor mye gjeteren savner denne tapte sauen.

Det står ikke noe om hva han gjorde med de 99 mens han lette, fordi det ikke er poenget i lignelsen. Kanskje var de flere gjetere sammen, slik at de andre gjeterne passet på de 99 mens han lette, eller at de var trygge innenfor en innhegning, eller noe sånt.

Men poenget i lignelsen er altså Guds savn etter dem som er mistet, og hvordan han drar ut for å lete etter dem og gleden hans når han finner dem igjen. Og at dette er noe vi bør glede oss over sammen med ham.