Veien ut av ensomhet

En frykt mange sliter med er det som handler om ensomhet. Kanskje har du selv vært ensom eller kjent på en frykt for ensomhet. Det oppleves vondt, og er en frykt som kan prege oss sterkt.

Grete Yksnøy Martinsen er sjelesørger i NLM, og har hatt mange samtaler med mange ulike mennesker. Og dette med ensomhet er et tema som kan dukke opp. Hun forteller at ensomhet og frykten for dette er noe som stikker dypt i oss.

Frykt for at ingen savner meg når jeg er borte

– Ensomhet er ikke bare det å føle seg litt alene av og til, det er noe med hele grunnfølelsen, forteller hun. – Noen av kjennetegnene kan være at jeg føler at ingen stiller meg spørsmål om hvordan jeg har det, opplevelsen av at ingen kommer til å savne meg om jeg er borte og at jeg ikke har noen å lene eller støtte meg på.

– Hvorfor er ensomhet noe vi frykter?

– Vi mennesker er skapt til å leve i relasjoner med hverandre og med Gud. Vi er prisgitt våre relasjoner, og den avhengighetsfølelsen av andre mennesker er nok noe som ligger dypt i oss. Samfunnet legger opp til at lykke er fest, glede og gode relasjoner, og da blir ensomhet fort et tabubelagt tema. Derfor kan det være vondt å være den som sier ifra om ensomhetsfølelsen.

– Kjærlighetsbudet om å elske vår neste gjelder her

– Hvordan skal vi som kristne møte frykten for ensomhet?

– Bibelen sier mye om at vi har en som er der også i det dype og i det vanskelige. Det er viktig å snakke om en nærværende Gud som er tilstede i livet vårt, uavhengig av våre relasjoner og prestasjoner. Gud vil at vi skal søke tilflukt hos han i alt, også i det vanskelige. Gud inviterer til og venter på at vi skal snakke med han om våre dypeste lengsler. Ensomhet er ikke tabu å snakke med Gud om.

De kristne fellesskapene er ifølge Yksnøy Martinsen et viktig sted for å forhindre ensomhet.

– Vi har dessverre utrolig lett for å bli oss selv nok og kun snakke med de menneskene som vi liker best selv, sier hun.

– Jeg tror det kristne kjærlighetsbudet om å elske vår neste som oss selv er viktig her. Vi er ikke kalt til og kun elske dem vi trives best med, men også dem vi ikke trives så godt med.

Jesus var også ensom

– Det er viktig å snakke om det å være ensom. Både i fellesskap med hverandre – som i bibelgrupper og lignende – og når man ber til Gud. Det kan hjelpe deg med å sette ord på det du føler. Man trenger ikke å si det til alle, men gjerne noen som står deg nær og forstår deg, forteller Martinsen.

Jesus selv opplevde å bli forlatt på flere måter like før han døde på korset. Dette gjør at Jesus vet hva det er å være ensom.

– Jesus fikk erfare det å være ensom, f.eks. når han ble forlatt av alle disiplene i Getsemanehagen. Men den største ensomhetsfølelsen må han ha hatt når han til og med ble forlatt av Gud mens han hang på korset. Jeg syns det var så godt det som ble sagt på det ene kveldsmøte på UL i sommer, at Gud forlot Jesus slik at han aldri skal trenge å forlate deg.

Yksnøy Martinsen mener derfor at vi ikke må vær ikke redd for å komme til Gud med frykten for ensomhet.

– Han kjenner deg bedre enn noen annen og vet veldig godt hvordan det er å være ensom, sier hun. – Det er en forståelig frykt, og den eneste medisinen er egentlig å søke ut. Det blir bare verre om man stenger den følelsen inne. Våg å sette ord på det, både overfor vennene dine og Gud.