Et busskur i Oslo sentrum

Det var en slitsom reise. De hadde sittet på den gamle Vespaen i over 8 timer nå. Det var kaldt, de frøs, og de var blitt såre av å sitte så lenge. Men det var ingen tid å miste. De skulle til Oslo for å registrere seg på en eller annen liste, noe Stortinget hadde bestemt, og nå nærmet det seg fødsel for Maria. Høygravid og 8 timer på reise var ikke den beste oppladningen.

“Ring 3” viste skiltingen. De kjørte gjennom Sinsenkrysset, og tok nedover Trondheimsveien mot Sentrum. Det måtte da være en eller annen plass de kunne få husly. De lyste ut fra stuevinduene langs Sars gate. Folk satt inne i varmen og nøt tiden med sine familier. Oslo var proppet full med folk som skulle registrere seg, og Josef innså litt etter litt at det ikke ville være mulig å finne seg en plass å få ly. Han parkerte Vespaen ved Oslo S og hjalp Maria av. Det begynte å nærme seg fødsel.

Et busskur stod tomt. Det var tilholdssted for en hjemløs kvinne. Hun satt under taket der, pakket inn i de klærne hun hadde, og prøvde å holde varmen. En handlevogn fungerte som en ryggsekk som rommet alle hennes eiendeler. “Får vi sitte her?” spurte Josef. Kvinnen smilte og bød dem vennlig inn. Hun fant frem to boller fra handlevognen og gav dem litt å spise.

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun pakket ham inn i en boblejakke og la ham i handlevognen. Jesus, skulle han hete.

De hadde knapt rukket å få litt familietid før de så en flokk mennesker komme gående nedover gata. Det så ut som om de kjente kvinnen som satt med dem i busskuret. Ivan, som han kalte seg, ledet an troppen. Han knelte ned foran dem i busskuret, og fortalte alt om englene som hadde kommet til dem over Sinsenkrysset, og om budskapet de hadde fått om dette barnet. Ivan, Kathrina og vennene deres omkranset busskuret, alle ville få et glimt av det lille barnet.

En taxi stoppet foran busskuret, og tre indere steg ut. De var kledd i dress, og varme frakker, og bar på noen fine skinnkofferter. Stjernen som de hadde fulgt hadde stanset her. De lyste av glede. Det var sant! De hadde hatt rett! De visste hvor stort et øyeblikk dette var. Ivan, Kathrina og vennene deres slapp dem gjennom klyngen slik at de fikk se barnet, og de tre inderne knelte ned. De bar frem gaver. Aksjer i selskapet deres, en flunkende ny iPad, og en god dose verdifullt krydder fra hjemlandet.

Maria smilte. Hun tok vare på alt som var blitt fortalt dem, og grunnet på det i sitt hjerte. Barnet hennes lå og sov godt, det var et friskt barn. Jesus var kommet til verden. Josef tørket noen gledestårer. Det var en høytidelig samling i et busskur i Oslo sentrum, med uteliggere og indiske forskere.