Da du ble født, var du helt avhengig av at noen tok vare på deg, og gav deg omsorg.

Og du, du kom til verden med tre store spørsmål til verden rundt deg:

• Er du glad i meg?
• Vil du være med meg?
• Får jeg hjelpe til?

Disse spørsmålene stiller alle mennesker, og psykologien lærer oss at om vi får tilstrekkelig gode svar på disse spørsmålene, altså at vi opplever at vi blir elska ubetinga, at vi vet at vi hører til et sted, og at vi får bidra med det vi kan og er gode på, så har vi gode muligheter for å utvikle et tålig godt og trygt selvbilde.

Vanskelig å tro at noen kan elske en

Men vi som jobber med sjelesorgarbeid ser også at det ikke er alle som har fått oppleve dette i de viktige barne- og ungdomsårene sine.

Av ulike årsaker har ikke omsorgspersonene greid å gi dette. For noen vil dette gi en del utfordringer i livet. Man kan for eksempel få problemer med å godta seg selv, og det kan bli vanskelig å tro at noen kan elske en.

En Skaper som elsker alle sine skapninger

Det gjør vondt å høre slike livsfortellinger, og det er vondt å høre mennesker ikke tror at de er verdige til å elskes, – eller gode nok til å elskes.

Det er mange tema som er viktig å snakke om, og jobbe med, når slike fortellinger kommer frem, men en ting jeg som sjelesørger kan være med å gjøre, er å peke på Gud, Skaperen som elsker ALLE sine skapninger!

Gud har formet meg i kjærlighet

Som barn skal man ikke gjøre seg fortjent til å bli elsket. Man skal elskes FORDI man er sønn eller datter. Og Gud elsker oss, alle, fordi vi er Hans sønner og døtre, vi er Hans skapninger!

For meg er det stort å vite at Gud selv har formet meg, tenkt ut hvilken hårfarge jeg skulle få, plassert en brun flekk i det ene av de blå øynene mine, gitt meg en nese som ligner på min pappas. Alt gjort i kjærlighet, og jeg tror også med hengivenhet!

Og Gud har planlagt, formet og skapt deg, og Han ser på deg med kjærlighet. Du er elsket, bare fordi du er nettopp den du er!

Er du en slik som gjør at de rundt deg blir fornøyde med seg selv?

Så er det slik, at det fikser ikke alt, å vite at vi er elsket av Gud. Vi trenger å bli godtatt, sett og satt pris på av menneskene rundt oss også.

Og her kommer en utfordring: Er du en slik som gjør at de rundt deg blir fornøyde med seg selv? At dine medmennesker liker seg selv, når de er sammen med deg?

Jeg har lyst å oppmuntre dere til å lage fellesskap som omfavner menneskene som ønsker å være med. Da kan du være med å gjøre en forskjell for mennesker som strever med selvbildet sitt.

Ta på Guds briller når du ser, både på deg selv og de du har rundt deg, så kan det være du oppdager mye fint, som du ikke har sett før.