Du kan også lytte til denne teksten:

Det er straks advent – tida som viser fram mot Jesus som kom og ble født på jorda.

Dette er den vanligste måten å tenke om advent på.

Men hvis adventstida handler om at Jesus skal komme, befinner vi oss egentlig i en annen type adventstid nå, enn bare å minnes hans fødsel for rundt 2000 år siden.

Adventstida peker på en måte i to retninger samtidig: både på Jesu fødsel og gjenkomst.

Etter at Jesus ble tatt opp til himmelen, er vi på mange måter inne i en ny adventstid. Vi venter på at han skal komme igjen – ikke som en baby, men som en seierherre.

Vi er ikke de første som venter

Denne andre adventstida har nå vart i omkring 2000 år, og fortsatt venter vi på at Jesus skal komme (se Matt 24–25, Apg 1,11, 1 Kor 15,23, Åp 1,7; 19,11-22,5).

Når vi blir utålmodige, kan vi minne oss selv om at vi ikke er de første som har ventet. De som ventet forrige gang, ventet ikke forgjeves.

Gud oppfyller løftene han gir

Mye av Det gamle testamentet består av løfter og profetier om Messias som skulle komme.

Jødene ventet på ham som skulle oppfylle løftene.

Jeg ser for meg en jødisk gutt rundt år 10 f.Kr. som kunne ha tenkt: ”Nå er det blitt snakka om Messias som skal komme i hundrevis av år – skal han ikke komme snart?”

Men Messias kom. Gud oppfylte løftet.

Og selv om mange nok mente det dro litt ut, så sendte han jo faktisk Jesus, som han hadde lovet, til den tiden han hadde bestemt.

Han holdt løftet, slik han holder alle løfter han gir.

Når Jesus sier at han vil komme igjen, kan jeg stole på at han vil gjøre det. Adventstiden vår er derfor ikke forgjeves.

Vi venter på Jesus som skal komme igjen – og han er verdt å vente på, selv om han kanskje ikke kommer akkurat så fort som vi gjerne synes han burde kommet.

Les også: Endetiden for dummies