De ti bud: «Du skal ikke slå i hjel!»

Det er ett bud jeg har tenkt i mange år at jeg ikke har brutt.

Det er det femte budet: «Du skal ikke slå i hjel.» (2 Mos 20,13)

Det var helt til jeg fikk greie på Jesus sin utleggelse av budet i Bergprekenen. Da forsto jeg at jeg har brutt dem alle.

Men la oss først se litt på hva budet handlet om i gammeltestamentlig tid. 

Menneskeverd – ikke en selvfølge

Det femte budet formidler klart og tydelig at alt menneskeliv er ukrenkelig.

Kanskje en selvfølge for oss i dag. Men det var høyst nødvendig av Gud å slå fast vår verdi.

Han sa allerede etter menneskehistoriens første drap, der Kain drepte sin bror Abel:

«Den som utøser menneskeblod, ved mennesker skal hans blod øses ut, for Gud laget mennesket i sitt bilde.» (1 Mos 9,6)

Alle mennesker er skapt i Guds bilde. Vår verdi er dermed ikke satt basert på våre evner eller gjerninger, men at vi er skapt av Gud. 

Menneskeverdet er ikke til å misforstås i budet; du skal ikke slå i hjel. Og det gjelder både fosteret i mors liv, små barn (ja, for i noen kulturer ofret man barna sine til avguden Molok, jf. 2 Kong 23,10 og Salme 106,37-38), ung eller gammel, kvinne eller mann, eller ditt eget liv. Alle menneskeliv er ukrenkelige. 

Budene ble ikke gitt for selvrealisering og individualisering, men for å bygge opp et helt folk. Et folk som skulle ta vare på sin neste ved å stå opp og kjempe for deres verdi. 

Jesus skjerper og radikaliserer budet

I Bergprekenen skjerper og radikaliserer Jesus det femte bud: 

«Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’
Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.» (Matt 5,21-22)

Jesus viser til at Guds vilje er ikke at vi bare følger samfunnets lover og regler. Nei, Guds vilje er såpass radikal at han krever at både treets rot og dets frukter er gode.

Bare det å være sint på sin bror, kalle noen en idiot – ja, så kommer du til kort. 

Ordets makt

Ord spiller en viktig rolle. I Ordspråkene står det mye om munnen og tungens makt som samsvarer med Jesus sin radikalisering av det femte bud; «Tungen har makt over død og liv.» (Ordsp. 18,21a). 

Ord skaper noe i oss! Både i den som uttaler ordene og de som lytter til dem. Bare se på disse versene: 

«Dårens munn blir hans egen undergang, leppene blir en snare for ham.» (Ordsp 18.7) 

«Den som gjør ondt lytter til onde tunger.» (Ordsp 17,4a) 

«Den som spotter den fattige, håner hans skaper.» (Ordsp 17,5a)

Det har altså noe å si hva vi legger i vår munn og hva vi lytter til. Ord kan ikke bare såre, men det kan også drepe. For stygge ord bryter ned et menneske, og det håner Gud. Men vi er kalt til å være et forsonende folk som bygger hverandre opp (2 Kor 5,18).

La oss bruke ordene våre med omhu! 

«Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.» (Ordsp.16,24)

 

Anbefaling: Les i Ordspråkene og ring rundt ordene som handler om munn, lepper og ord. Det vil forme deg! 

 

Bibeltekstene er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.