De ti bud – Det tredje budet

Dersom vi blar opp til 2. Mosebok 20:8-11 kommer vi til det vi kaller det tredje budet: «Du skal holde hviledagen hellig.» Sammen med budet står det også noe mer:

«Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.»

Her får vi et innblikk i skapelsen. Vi får se at Gud skapte – han velsignet – han helliget og han hvilte fra hele sitt arbeid. Gud hvilte fra hele sitt arbeid. Gud hvilte. Skal ikke vi også hvile da?

Hvile – ikke et forslag

De ti bud utfordrer oss som kristne. De setter ord på det liv Gud vil vi skal leve. For meg er det å skulle bruke en hel dag i uka på å hvile en skikkelig stor utfordring. Ofte blir søndagen brukt til en oppsamlingsdag der jeg får gjort unna alt det jeg ikke fikk gjort tidligere i uka. Men det er vel kanskje ikke helt det som er meninga med å ha fått en hviledag i uka?

At vi skal holde hviledagen hellig er faktisk ett av de ti bud. Det er ikke et forslag fra Gud. Det er ikke sånn at dersom vi ikke hadde noe annet vi skulle gjøre så kan vi alltids hvile litt. Nei, Gud syns dette var så viktig at han hogga det i stein. Gud vil at vi skal bruke én dag i uka på å hvile.

Å bare være til

Hver eneste dag bruker vi på å gjøre. Vi skal få gjort mest mulig og vi skal prestere. Av og til er det så godt å bare være til. Slippe alt man skulle gjort, alt man skulle prestert. Gud har omsorg for hele mennesket og han vet bedre enn oss. Og han vet at vi trenger å hvile. Derfor skal hviledagen få være en dag der vi får lov til å bare være til og får stole på at Gud har kontroll.

Hviledagen var aldri ment å skulle være en oppsamlingsdag. Verken for å få gjort alt man ikke fikk gjort tidligere i uka, eller der man bruker tid med Gud fordi man har nedprioritert Han hele uka. Gud gav oss hviledagen slik at vi bare skulle få være til, at vi skulle få ha en dag med Ham og at vi skulle få kjenne at det er Han som er Herre.