UP Tilbake
De ti bud – Det sjuende budet

De ti bud – Det sjuende budet

Norge er et av de få landene i verden der du kan få igjen lommeboka eller mobilen hvis du glemmer den et sted. Men stjeler vi på andre måter?

Serie

iTro vil gjennom høsten og vinteren gå gjennom de ti bud (2 Mos 20). I dag tar vi for oss det sjuende budet: «Du skal ikke stjele.»

Et bud som ligger dypt innprentet i det norske samfunn, er det syvende bud: Du skal ikke stjele. Norge er et av de få landene i verden der du kan få igjen lommeboka eller mobilen hvis du glemmer den et sted. Man skulle tro at et slikt bud ikke er nødvendig i vårt samfunn. «Vi vet jo det at vi ikke skal stjele». Bibelen sier det likevel, og gir det enda en dimensjon. Tyveri, nasking, det å ta noe som ikke tilhører meg, er et brudd på Guds lov. Også her krever den fullkommenhet av oss mennesker.

Dette budet er fortsatt aktuelt på flere områder, og det er lett for å bryte også dette budet. Når jeg gikk på ungdomsskolen var det kremen å få begynne i 10. klasse. Ikke bare var vi snart ferdig med grunnskolen, men vi fikk lov til å gå på butikken i lunsjen. Endelig kunne også jeg bytte ut melk med sjokolademelk, kjøpe is når vårvarmen plutselig kom. Det gikk ikke lang tid før det ble slutt på denne ordningen. Hvorfor det? Nasking. Flere og flere butikker har nå hengt opp at det er forbudt å smake på smågodtet uten å betale for det. Gud ser også det minste av tyveri.

Vi som har alt

Gud vet å gi oss gode gaver, og vil at vi generelt ikke skal trakte etter noe som ikke tilhører oss. Bibelen kaller faktisk Satan for en tyv. (Joh 10,10). I det samme verset sier Jesus at jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Har du tenkt på det i Jesus har du overflod? I Jesus har vi alt vi trenger på himmel og på jord, jeg mangler ingenting.

Å stjele er i høyeste grad å tenke på seg selv, og hva jeg kan få tak  i. Det kommer i mange former. For mange er vel desperate etter mat, og andre nødvendige ting. Men i Norge har vi alt. Likevel er det mange som jobber uten å betale skatt, og tar ting som de ikke har rett på.  I Efeserbrevet står det slik; Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det (Ef 4,28). Som kristne mennesker skal vi ikke fokusere på å ta, eller hva jeg kan få. Vi har alt i Jesus, og har vi mat og drikke skal vi nøye oss med det. I stedet skal vi gjøre det stikk motsatte; Hva kan jeg gi? Min bønn er at Jesus endrer våre sinn, lar dette synke inn over oss, i møte med mine medmennesker, menigheten og kollekten. (2 Kor 9,7-8)

Hva med streaming?

Et spørsmål som stadig er aktuelt er om såkalt «streaming» av filmer og TV-serier er greit. I Danmark og Sverige er blant annet strømmetjenesten «Popcorn Time» gjort ulovlig, og flere brukere har fått bøter. Som kristne ønsker vi ikke å komme på kant med verken norsk eller Guds lov. Ved å streame på gratissider på nett stjeler man fra de som har rettighetene på innholdet. Med så mange og gode lovlige alternativer for å se TV eller film på nett, kan man i det minste styre unna de ulovlige.

Jeg har våget å stille spørsmålet, er «streaming» virkelig verdt det? Er streaming blitt en så stor del av livet ditt at du ikke kan droppe det, føler du at ikke kan la være? Erfaringsmessig er det sjelden det blir for lite av TV, og for mye tid på det som hører Gud til. Det kan være verdt å spørre seg hvor mye tid man bruker på dette, og hva med å bruke tiden annerledes?

Siste fra hver kategori