«De syv dødssynder» og «de syv himmelske dyder»

Kanskje har du hørt om «De syv dødssyndene»?

For egen del er det mest i filmer og serier jeg hører om dem.

Det er kanskje flere grunner til at jeg ikke har hørt så mye om dem i kirka:

• Tanken om at noen synder er «hevet over alle andre», kan få oss til å tenke at andre synder er mindre farlige.
• Eller man kan tenke at noen synder krever en «kraftigere» tilgivelse for å bli tilgitt.

Men all synd er skadelig og skaper et skille mellom oss og Gud (og ofte andre mennesker). Samtidig kan vi komme til Jesus med all synd, og ved troen på ham få nåde og tilgivelse.

«De syv himmelske dyder»

Men selv om vi ikke opphøyer «de syv dødssyndene» til en egen klasse av synder, er det noe å lære av å snakke om dem – og kanskje enda mer kan vi la oss inspirere av de positive alternativene til disse syndene; «de syv himmelske dydene». 

I boka «The King and the Storyteller» skriver Anthony Buckley om en rektor som taler til elevene sine. I talen advarer han mot det han kaller «de syv fiendene» – men snakker også om «de syv vennene». Disse tankene tenker jeg kan være nyttige for oss også.

1. Vrede vs Tålmodighet

Den første fienden er Vrede. En «god vrede» kan være en positiv pådriver for å få ting gjort – som når vi står opp og kjemper for rettferdighet. 

Men i denne sammenhengen handler vrede om når vi mister kontrollen. At vi har en dårlig sak, men er villig til å bruke alle slags våpen for å få viljen vår, selv om vi kanskje ikke fortjener den. Det er en egoistisk frustrasjon, ikke en rettferdig søken etter rettferdighet.

Motstykket til vreden er Tålmodighet. Når vi forstår styrken som ligger i å vente. Når vi skjønner at det er andre krefter i sving, og at det ikke er opp til oss å avgjøre verdens skjebne med våre sterke følelser som guide.

Både naturen og erfaringer lærer oss at for å bygge høyt, er vi nødt til først å grave dypt.

2. Latskap vs Flittighet

Latskap er den andre fienden. Når vi bestemmer oss for at vi ikke gidder å bry oss, og heller satser på at noen andre fikser ting. Når vi er helt uinteressert i å utvikle evnene og karakteren vår. 

Motstykket er Flittighet. Å ta ansvar. Å gjøre oppgaven vi er satt til selv når vi ikke har lyst til å gjøre den. Det handler ikke om å bli en workaholic, for en flittig person sørger for at det også er plass til hvile og til å ha det gøy.

Men det handler om å ville noe, for noen andres sak. Om å gjøre det meste ut av den vi er og det vi kan gjøre.

3. Hovmod vs Ydmykhet

Hovmod. En stolthet og arroganse som ødelegger både relasjoner og samfunn. Denne fienden sier at vi ikke trenger noen andre. At våre behov og våre synspunkt er de viktigste, og at ingen andre egentlig er like viktige som oss.

En person som er spist opp av denne fienden kan ikke leve i ekte fellesskap med andre. Dette kan fort vise seg å være den farligste av alle fiender.

Ydmykhet er den opplagte motsetningen. Når vi ser oss selv slik vi egentlig er. Og kan anerkjenne og bekrefte gavene andre har og glede seg over å være en del av et team. Denne vennen hjelper oss å innse at vi trenger hverandre og er avhengig av hverandre.

4. Begjær vs Kystkhet

Begjær. Når vi lar våre seksuelle lyster bestemme hvordan vi ser på andre mennesker, og ikke lenger egentlig ser dem som en person i det hele tatt, men bare som et middel for å tilfredsstille oss selv.

Kyskhet. Denne vennen hjelper oss å anerkjenne den fulle verdien til et annet menneske, og til å bestemme oss for å ikke ødelegge respekten og fellesskapet ved å la det seksuelle begjæret få fritt spillerom. Når vi villige til og forberedt på å kjempe for selvdisiplinen som trengs.

5. Grådighet vs Veldedighet

Grådigheten blir aldri tilfredsstilt. Denne fiendens motto er «Mer til meg! Mer til meg! Mer til meg!». Det kan være grådighet etter penger, status, popularitet eller egentlig hva som helst.

Vi setter oss meningsløse mål og er grådige i vårt forsøk på å nå dem. Når vi bruker all vår energi og ressurser på å strekke oss nærmere dem. Men disse målene gir ikke det de lover.

Det motsatte er Veldedighet. Når vi også ser forbi oss selv, på de andres behov. En generøsitet som betyr at våre interesser ikke alltid settes først. Når vi vet at det å gi er en del av vår oppgave. Sann veldedighet krever at vi ofrer noe, men den vil sette oss fri! Grådighet gjør oss til slaver.

6. Fråtseri vs Måtehold

Fråtseri. Å miste kontrollen. Ikke bare at man ønsker mer av noe (særlig mat, men ikke bare det), men at man vil ha det NÅ! Vi er utålmodige, egoistiske, ukontrollerte.

Det er interessant at man har tenkt  at både fråtsing og grådighet burde være på denne listen. Kanskje er disse fristelsene farligere enn vi gjerne tenker. 

Det motsatte er Måtehold. At vi utvikler den nødvendige selvkontrollen. Når vi skjønner at det er et tegn på styrke å vite når vi har nok. At det er sunt å ha mot, styrke og selvbevissthet til å være moderate. 

7. Misunnelse vs Godhet

Misunnelse er enda en farlig fiende. Å aldri være tilfreds med våre egne gaver og velsignelser. Når vi blir sinte eller misfornøyde fordi alle andre ser ut til å få mer anerkjennelse, mer penger, mer status. Det handler nesten alltid om at man tolker situasjoner feil.

Den er ekstremt ødeleggende for relasjoner, for den ser alt som konkurranse – ikke som styrker som utfyller hverandre.

Godhet eller medmenneskelighet er det motsatte av misunnelse. Å handle godt og være hjelpsom mot andre. Å glede seg når andre gjør det godt. Å lete etter hvordan bygge andre opp, heller enn å bryte ned.

Dersom hvert ord på skolen eller hjemme ble sett med et slikt blikk, ville nok livene våre sett nokså annerledes ut.

Kraftfulle våpen

Rektoren avsluttet talen sin med å be elevene være på vakt mot disse fiendene, og huske på de syv dydene – de syv vennene.

Har vi tålmodighet, flittighet, ydmykhet, kyskhet, veldedighet, tålmodighet og godhet? Sikkert ikke så mye som vi kunne ønsket. Men det at vi ønsker oss dem er et kraftfullt våpen, avslutter han.