Befriende hverdagshelt

Befriende hverdagshelt

Mormor lærte meg å være Guds hverdagsbarn. Hun pekte på en Gud som gav rom for det svake, feilende, prøvende og jublende mennesket

Mitt forbilde

«Mitt forbilde» er en serie der ulike personer forteller om sitt forbilde, og hva det er ved denne personene som gjør ham eller henne til et forbilde.

Hvem er et forbilde? Tankene går fort i retning av det beste, det fabelaktige og det ekstraordinære.

Til tross for mitt jag etter det beste, det fabelaktige og ekstraordinære – det perfekte, trives jeg best med dem som våger å være hele mennesker, med dem som lar greit nok være bra nok, og som puster til tross for feil og mangler. Jeg er takknemlig for dem som kan le av seg selv – og la med ta del i gleden. Blant disse er det ei som har satt dype spor, spor jeg tror vil vare livet ut: ”mommo”. Hun vil jeg omtale som mitt forbilde.

Mormor lærte meg å være Guds hverdagsbarn

Mormor har vært  et forbilde i hverdagsøyeblikkene, de livet stort sett består av. Jeg vil omtale mormor som en oppmuntrer. Noe som kom til uttrykk på ulike måter. Noen dager i form av en klem når stegene var tunge. Andre dager et oppmuntrende ord som ga mot eller et raust måltid og en oppredd seng. Enkelt, men av stor betydning.

Mormor lærte meg å være Guds hverdagsbarn. Hun pekte på en Gud som gav rom for det svake, feilende, prøvende og jublende mennesket. Takknemlig for alle andaktsstunder rundt bordet med bønn og sang. Enkelt, men av stor betydning.

Det underlige med forbilder er at om rammen blir gammel, falmer ikke bildet

Mormor og morfar  viste meg betydningen av trofasthet i hverdagen. Ikke perfekt, men trofast. Er takknemlig for å ha brukt tid med to mennesker som viste at de var glad i hverandre gjennom livets ulike årstider. Som kunne be sammen og le sammen, og i rette øyeblikk, sende et aldri så lite slengkyss. Enkelt, men av stor betydning.

Mormor døde denne våren. En god venn og et forbilde er plutselig borte. Det underlige med forbilder er at om rammen blir gammel, falmer ikke bildet. Hverdagsøyeblikkene sammen med mormor har gjort noen av bakkene lettere å gå, gitt gode råd i vanskelige veikryss og vært med å bringe glede og overskudd. Jeg ønsker å bære med meg de holdninger mormor levde ut i sitt liv. Ikke fordi hun var perfekt, men fordi hun gav rom for meg og mitt. Enkelt, men av stor betydning.

Foto: Privat