Peters første brev 1 – Håp, blomster og døden

I høst mistet en god venn av meg brått sin far. Da jeg fikk de triste nyhetene, traff det meg som en stein i magen. Sorgen ble derimot ikke det eneste jeg kjente meg overlatt til. Så upassende som det låter, meldte også gleden sin ankomst.

I vers 3 i 1 Petersbrev 1, sier Peter: Lovet være Gud, vår Herre Jesus Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde …

Plutselig ble gjenfødelsen helt konkret for meg. Troen på Jesus gir meg ikke bare et nytt liv her på jord, men den gir meg et evig liv. Et liv med Gud, som aldri vil ta slutt. Den virkelige døden inntreffer ikke i det jeg tar mitt siste åndedrag. Den finner sted i det vi tar imot troen på Jesus.

Paulus sier i brevet til Galaterne at vi korsfester kjødet, idet vi tar imot Jesus som vår frelser. Det er dette kjødet som ser sin siste time når vi dør.

Blomster og gress

Peter sammenligner i vers 24, kjødet med gress, og dets herlighet med blomster. Gress og blomster er det mye fint med, men det vil til slutt visne. I motsetning til dem som tror. For dem som tror, er ikke født av «… forgjengelig sæd, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord som lever og blir.».

Denne sannheten er vi overlatt til å tro. For det er først når vi når troens endemål, vi vil få fullkommen del i sjelenes frelse, som Peter sier i vers 9.

Det evige håpet

Jeg har ofte spurt meg selv hva som er forskjellen på tro og håp. Begge deler forutsetter jo tillit til noe vi ikke ser. Svaret ligger i vers 13.

Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse. (1. Pet 1,13) 

Tro på Jesus kan enhver gjøre. Vi kan tro at han levde, at han gjorde under, at han var en vis mann – til og med at han døde på korset for våre synder. Men tør vi sette vårt håp fullt og fast til at det holder?

Det er det vi her bes om å gjøre. Vi må sette vårt håp til at hans nåde rekker over alle synder og mangler. Vi kan ikke gjøre noe fra eller til. Bare stole på at Gud ved sin makt holder oss oppe ved tro, vers 5.

Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. (1. Pet 1,5)

Himmelvendt

Det var dette håpet faren til vennen min trodde på, når han sto ved vegs ende. Derfor pekte han hendene opp mot taket, når venner og familie kom for å ta farvel med han på sykehuset. Da han ikke hadde flere ord igjen, hadde han èn ting. En evighet i himmelen foran seg, ved troen på Jesus og håpet om at hans nåde er nok.