Yarabamba

Yarabamba er en nybrottsmeninghet i utkanten av, eller litt utenfor Arequipa. Jeg har ikke erfaring nok til å si at det er et typisk nybyggerområde, men ryktet sier at det er det. Området har strøm, men ikke innlagt vann, og det er ingen ordninger for søppelhenting. Dette setter selvfølgelig sitt preg på området, men det bor visstnok noen tusen mennesker her.

Det er stor forskjell på de fine kjøpesentrene i Arequipa og butikken på hjøret i Yarabamba

Derfor er det også endel hus der, men de er sannynligvis bare “første utkast” til det som skal komme, og derfor kun et bevis på at det bor noen på tomten. Husene er for det meste små og uferdige. Befolkningen preges nok av innflyttere fra landsbygden, og de har neppe noen bankkonto. Dette er visstnok en trend som er velkjent i flere deler av vår urbaniserte verden.

Det er derfor litt skremmende å se forskjellene mellom by og utkant på denne måten. Det er stor forskjell på de fine kjøpesentrene i Arequipa og butikken på hjøret i Yarabamba. Vanntilførsel gjør at Arequipa har mange parker med både gress og tre, mens Yarabamba kun har sand og noen kaktuser. Det er rett og slett bare 25 minutter mellom 2 helt forskjellige verdner. Og mens jeg var der så kom jeg på en setning som Anfinn Skaaheim sa under en tale på Frontline: “Jeg blir stadig imponert over Guds rike når jeg ser hvor det klarer vokse frem.”

Det er ikke stort, men vi skal få håpe og be om at store ting kan skje der

For i Yarabamba er det startet opp en liten menighet. 5-12 personer møter opp på søndagsmøtene i barnehagelokalet til kirken, hvor det på hverdager er rundt 15 barn som går. Det er et murbygg med et rom på kanskje 20 kvadrat. Det er ikke stort, men vi skal få håpe og be om at store ting kan skje der.

For meg var det spennende å være med på en litt anderledes gudstjeneste i det lille rommet ved fotballbanen i Yarabamba. Den begynte sent og varte lenge, og jeg forstår på langt nær alt som blir sagt. Likevel er det noe spesielt med å være tilstede i småmenighetene, treffe kristne med helt andre utfordringer enn meg, og det er interessant/uvirkelig/utfordrende å se hvordan folk lever rundt meg…