– Vi driver ikke ungdomsarbeid på egenhånd, vi skal få gjøre det sammen med Gud

Ungdomsarbeid er noe av det jeg brenner mest for, og det har betydd mye for meg i min oppvekst. Ungdomsklubber, kor og leirer er unike arenaer for ungdom å bli kjent med Jesus, andre og seg selv. Det er steder hvor man kan være seg selv, vokse og prøve nye ting. Det er en god arena for å utfordre og utfolde seg sosialt, åndelig, kreativt og som leder.

Opp- og nedturer

De siste årene har jeg vært med som leder i ungdomsarbeidet på Manglerud i Oslo, og veien mellom opp- og nedturene har vært kort. Vi har startet både aktiviteter og klubber, med varierende suksess, men har til slutt måtte avslutte tilbudene. Det har vært vanskelig å engasjere deltakere. Vi har hatt overflod av ledere og andre situasjoner hvor vi har hatt for få ledere.

Når vi har møtt nedturer har det fristet å gi opp. Så, hvorfor gidder jeg å fortsette? Hva er vitsen, liksom? For hver gang vi har måttet legge ned et tilbud har det føltes som et nederlag. Da må jeg minne meg på at jeg ikke skal ta det personlig, og at Gud kan åpne for noe bedre. Jeg tror at Gud vil at vi skal drive ungdomsarbeid, både på Manglerud og alle andre steder.

Gud har større planer enn det vi har

Jeg er ikke perfekt. Heldigvis, for det er ingen andre heller. Det at folk i lederroller sier unnskyld, viser at det er ok å ikke få til alt eller kunne alt, tror jeg er gull verdt.

Jeg har hatt veldig lyst til å prestere og skape en god arena for ungdomsarbeid, og en periode tappet det mye krefter. I den perioden glemte jeg det viktigste; “Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår” (Ef. 3,20).

Gud kan bruke både styrkene og svakhetene våre. Vi driver ikke ungdomsarbeid på egenhånd, vi skal få gjøre det med Gud, som har mye større omsorg og planer for ungdommene enn det vi har.

Jeg er en gren, Han er vintreet.

For en stund siden minnet Gud meg på noe viktig: det er kun Han som kan frelse. Uansett hvor mye jeg prøver eller hvor bra opplegg vi lager til, så er det kun Gud som kan frelse. Det ble en skikkelig lettelse for meg. Jeg er et verktøy, Gud er byggmesteren. Jeg er en gren, Han er vintreet (Joh. 15,5).

Ikke nok med det, men Gud har til og med skapt oss til gode gjerninger, som Han på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem (Ef. 2,10). For en lettelse! Den tyngste jobben har Gud allerede gjort, vi må bare gå videre på den.

Vi er alle kalt til å gå ut og bygge Guds rike (Matt. 28, 18-20), men vi er ikke kalt til å gjøre det alene. Ta Gud med på veien og “legg alt du gjør i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes” (Ordsp. 16,3).