Tid til å gå i kirken?

Peru har hatt en eventyrlig økonomisk vekst de siste årene. Kobbergruver og andre gruver, turisme og fisk er næringer som gir landet gode inntekter, og dette merkes gjennom forbruk, levestandard og større forskjell mellom fattige og rike.

Utanning er viktig

Utdanningen i Peru  har lenge hatt ord på seg for å være dårlig. Dette henger mye sammen med de store forskellene mellom by og landsbygd, men man kan heller ikke benekte at den offentlige skolen tradisjonelt har hatt lav kvalitet, mens private skoler og universitet har vært langt bedre.

Dette har ført til at det har vært kamp om å komme inn på de beste skolene, og allerede i barnehagene har det vært opptaksprøver. Nå ser vi at nivået øker på alle plan, og de fleste ser på utdanning som redningen for fremtiden.

Det medfører at  ungdommer rømmer landsbygda for å studere i byene. Og siden det ikke er gratis å studere, må de ta seg arbeid for å betale studiene. De opplever et stort press, og må prestere daglig, både i arbeid og på skole. Beklageligvis er det noen som ikke klarer det, og nesten enda verre er det at det ikke er jobber til alle som er ferdig utdannet.

Hva har dette å si for ungdomsarbeidet i kirken?

Den evige kampen  om å være best fører til at tiden ikke strekker til. Helt fra barnehagen må man jobbe med lekser, og det tar ofte hele dagen. Lekser og eksamener preger barndommen til mange, og det er ikke lett å finne tid til å gå, eller engasjere seg i kirken. I tillegg er det mange som må jobbe i tillegg til studiene. Da har man ikke mulighet til å velge fridager, og mange kommer derfor sjeldnere og sjeldnere i kirken.

En annen tidstyv er internett. Facbook, Twitter og andre sosiale medier opptar det lille av fritiden folk har. Kanskje burde Facebook bli en viktig evangeliseringsplattform, for der treffer vi hverandre, og alle har jo tid til Facebook.

Tilbyr nåde, og tid?

Inn i dette  travle og krevende samfunnet ønsker vi å være en evangeliserende kirke. Vi tilbyr nåde, helt gratis – men det er vanskelig å forstå for dem som har måttet prestere siden de var 4 år, og de som kanskje aldri har fått noe gratis. Vi har en oppgave, en utfordring, og vi ønsker å ta den.

Tid er en gave fra Gud, og den er dyrebar. Vi må prioritere å bruke den på det viktigste. Det er ikke lett, men det er livsviktig.

Du kan lese mer om NLMs arbeid i Peru HER, eller følge arbeidet på Facebook.

Foto: Andreas Bakke