En respons jeg tror en del har møtt når de har fortalt at de er kristne, er anklagen om at kristendommen er en «pekefingerreligion».

Mange ser for seg kristendommen som en oppgitt pekefinger som rister på hodet og sier ‘Fy, fy!’, mens den beveger seg skuffet, eller kanskje sint, frem og tilbake. Alltid på jakt etter nye feil den kan påpeke.

Uttrykket «pekefingerreligion» passer egentlig ganske godt på den troa jeg har

Som kristen er det mange innvendinger mot troen min jeg gjerne skulle forsøkt og rettet på eller tilbakevist.

For mange av dem er rett og slett ikke sanne, og gir et helt galt bilde av hva de kristne tror og mener. Dette er det «apologetikk» gjerne handler om.

Men anklagen om at kristendommen er en pekefingerreligion er en av påstandene jeg ikke vil tilbakevise. Jeg har faktisk blitt litt fan av dette uttrykket!

Les også: Apologetikk-tekster som svarer på ulike anklager mot kristen tro

Johannes Døperen pekte på Jesus

For «pekefingerreligion» passer egentlig ganske godt på den troa jeg har. Hvordan kan jeg si det?

Jo, takket være Døperen Johannes. Johannes er den første evangelisten vi kan lese om i Det nye testamentet.

Da han så Jesus, pekte han på ham og sa til de som stod rundt:

«Se der Guds lam, som bærer verdens synd» (Joh 1,29).

Johannes pekte på Jesus. Det var det som var oppgaven hans. Og det har vært de kristnes oppgave siden, og er det fortsatt. Å peke på Jesus for mennesker som ikke kjenner ham, og vise hvem han er:

• Han som ser oss, selv når vi føler oss usynlige.
• Han som elsker oss, selv når vi hater oss selv.
• Han som gir oss tilgivelse og en ny start – uansett hva vi har gjort.
• Han som gir håp når alt virker meningsløst.
• Han som inviterer oss alle til fellesskap med Gud – uansett bakgrunn.
• Han som døde for vår skyld.
• Han som overvant døden – og gir oss evig liv.

Bruk pekefingeren til å peke på Jesus

Som Johannes kan vi som er kristne i dag være en gjeng med pekefingre.

Ikke pekefingre som skuffet peker på alle feil og mangler hos folk, men pekefingre som er rettet mot Jesus, akkurat som skilt som peker mot noe viktig.

Derfor liker jeg at kristendommen er en pekefingerreligion – så lenge fingeren peker på Jesus.