– Juleevangeliet er helt likt og Jesus er like aktuell i livene våre her som der
Margunn Krohn Sævre forteller om mange likheter mellom julefeiringen i Kenya og Norge, selv om mer av feiringen foregår utendørs i varmen.
Margunn Krohn Sævre er utsending for Misjonssambandet i Kenya, sammen med mannen og barna.
Hun kan fortelle om en julefeiring som på mange måter minner om den norske.
– Vi feirer ikke så veldig annerledes jul enn i Norge, bare litt mer laidback, og over kortere tid enn det som har blitt vanlig i vestlige land, kanskje, forteller hun.
– Men kenyanere flest feirer jul den 25. desember, spiser typisk festmat herfra, bruker gjerne mye tid i kirken og besøker kanskje familie.
Juleevangeliet er det samme
– På hvilken måte er julefeiringen deres annerledes enn fra når dere var i Norge?
– Vi feirer ikke med storfamilien, det er kanskje største forskjell. Dessuten gjør jo været at mer av feiringen foregår ute her, og vi steller i stand julegudstjeneste på norsk og inviterer andre skandinaver i byen til tomta vår. Vi håper på pinnekjøtt fra Norge, så middagen er ganske lik norsk julemiddag, forklarer hun.
– Dessuten lager mannen min god, klassisk karamellpudding, så desserten blir som den hadde vært om vi feiret med storfamilien. I Norge hadde vi aldri valgt plastjuletre, men det har vi her.
Samtidig fremhever Margunn at det mest vesentlige ved jula det samme i Kenya og Norge.
– Juleevangeliet er helt likt, da, og Jesus er like aktuell i livene våre her som der.
Mindre stress
– Er det noe spesielt dere savner fra norsk jul?
– Nja, barna våre har en illusjon av at det pleier å være snø i jula i Norge, og den snøen savner vi. Dessuten julekonserter og julegudstjeneste i kirken på julaften.
– Er det noe du liker bedre ved å feire jul i Kenya?
– Det er faktisk litt mindre å bli stressa av her.
Gud sier «Kom hjem!»
– Er det et bibelvers eller et perspektiv ved julen du har lyst til å dele med iTros lesere?
– Ja, Gud som sier «Kom hjem»! Denne adventstiden har vi blitt minnet på sangen «Då barnå forsvant» skrevet at Erik Hillestad og Sigvart Dagsland. Den illustrerer den lange sammenhengen som julebudskapet er en del av:
Stallen han lånte og korset hvor han hang,
ga kropp til en lengsel og munn til en sang:
Å kjære barn, kom hjem.
– Det hele begynte med en Far som stod igjen i den tomme hagen og ropte «Kom hjem» til barna sine.
En drøm var forbi,
men en sang var blitt skapt;
å kjære barn, kom hjem!
– Så fortsetter sangen:
En kvinne ble mor,
et frø ble lagt i jord.
– Jula er midt i en lang, omfattende, rød tråd fra første til siste side i Bibelen, avslutter Margunn.