– Jeg stressa med alt. Skole, prestasjoner, hvordan jeg så ut og hva jeg fylte tiden min med

Da jeg gikk på videregående var livet veldig stress. Jeg stressa med alt – skole, prestasjoner, hvordan jeg så ut og hva jeg fylte tiden min med.

Jeg elsket å ha ansvar og å få vært med på mest mulig på kortest mulig tid. Jeg tror det er litt sånn den norske kulturen er – gjør mest mulig, lev fort, lev livet.

Så fikk jeg være ettåring [ett år som volontør på et av Misjonssambandets misjonsfelter] i Etiopia og Kenya. Det ga meg muligheten til å leve ett år i «African-time», og det var akkurat det jeg trengte.

Fikk se hvor heldig jeg er

De siste åra har jeg jevnlig blitt minnet på tanken og realiteten om hvor skjørt livet faktisk er. Og i de øyeblikkene tenker jeg alltid «Okei, Julie! Nå gjelder det å nyte livet. Oppdag, lev, reis, elsk, nyt og le så mye du klarer!» Fokuset ble satt på meg og mine behov.

Men livet i Afrika ga meg et annet perspektiv. Ved å bo i en annen kultur, leve i et annet tempo, fikk jeg åpna øynene mine for verden rundt meg. For vakre mennesker, vakker natur, andre måter å leve livet på, men også hvor sykt store forskjeller det er i verden.

Jeg fikk se med egne øyne hvor heldig jeg faktisk er, og det tror jeg virkelig alle hadde hatt godt av.

Fikk legge vekk stress-tankene

Det var som om Gud konkret ville vise meg hvor unødvendig stress er. Bibelvers som Salme 90 og Jesaja 40,6-8 gikk stadig igjen gjennom året, og gav meg et annerledes perspektiv på livet:

«For alle mennesker er som gress og all deres prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid.» (Jes.40,6-8)

Men denne gangen ble det ikke et stress etter å se mer eller å tørre å fortelle noen at jeg liker dem. Nei, det ble heller et ønske om å bruke min overflod til glede for andre og å kunne leve livet til ære for Gud.

Jeg fikk øve meg på å legge vekk stress-tankene, og opplevde hver gang at det jo ikke var noe vits i å bekymre seg.

Bruke tiden på en mer fornuftig måte

Men hvordan kan dette se ut i Norge? For min del merker jeg at det å bare snakke om det, gir meg riktig fokus. Jeg øver meg også på å generelt gå roligere, snakke roligere, ja, generelt bare leve roligere.

Men det viktigste, men også mest utfordrende for min del, er at jeg også legger inn helt frie dager i kalenderen. For studentlivet er skikkelig stress til tider, og kulturen rundt oss vil fortsatt at vi skal leve fort og fremmer at det er kult å være mest mulig opptatt.

Men med mer rom i kalenderen får vi plutselig mer tid og overskudd til å se hverandre og være spontane. Jeg merker og at det gir mer rom for Guds ledelse og mulighet til å høre hva han vil fortelle meg.

Så hvis dette kan avsluttes som en utfordring til både deg og meg, så kan den lyde slik:

Hvordan kan jeg disse siste månedene før et nytt år, bruke tiden min på en mer fornuftig måte?

For bare tenk hvor spennende hverdagen blir om vi i større grad lar Gud påvirke hvordan vi bruker tiden vår.