Vi kjørte oppover bratte og lange bakker. Det var langt, og jeg var bekymret for om bilen ville begynne å koke. Fjelltoppene rundt meg var flere tusen meter høyere enn Galdhøpiggen, snødekte og mektige. Jeg befant meg i Himalaya.

Den første kristne i sitt folk

Plutselig stoppet sjåføren, og parkerte bilen halvveis nede i grøften. Vi var fremme. På oversiden av veien var det bratt skråning. Nedenfor veien var det enda brattere.

Sammen med et par venner skulle jeg besøke en fyr som hadde blitt kristen for en del år siden. Han var den første i sitt folk som hadde blitt kjent med Jesus.

Familien hans var buddhister og folket tilhørte et bhutansks folkeslag som bodde i helt nord i India, på grensen til Nepal og Bhutan.

Masse mat

Mellom noe kratt fant vi en sti som tok oss mange høydemeter nedover. Ettersom det ble mindre og mindre bratt, kunne jeg se små hus inne i skogen. Og plutselig åpnet skogen seg opp,  og jeg stod på en liten slette med mange hus i sirkel rundt sletten. Fyren vi skulle møte hilste på oss.

Det var rent og pent rundt oss, men jeg forstod også at de var fattige mennesker. Og før jeg fikk tenkt meg noe mer om, ble jeg geleidet til et bord. Vi skulle spise.

Senere skjønte jeg at fyren vi besøkte kunne noe jeg ikke kunne. Nemlig gjestfrihet.

Jeg ble servert kylling. Så ble jeg servert noe annet kjøtt jeg ikke helt vet hva var. Deretter ble det servert mer mat. Før vi til slutt fikk enda mer mat. Vi spiste lenge. Og vi spiste mye. Vi snakket, koste oss og nøt fellesskapet. Og da jeg trodde det var slutt, vanket det enda mer mat. Måltidet varte hele ettermiddagen og kvelden.

Gjestfrihet

Det var rett og slett skikkelig kjekt. Det var ikke ofte de fikk besøk av mennesker fra andre land i denne landsbyen. Og de ville at jeg skulle fortelle om meg, yrket mitt, familien min, ungene mine, om Norge, om skole… om det meste.

Reisekameraten hvisket til meg at de sikkert hadde brukt 25 prosent av månedslønnen sin på å lage all denne maten.

Jeg fikk vondt i magen. Ikke fordi jeg hadde spist for mye, men fordi jeg fikk dårlig samvittighet. Min reisevenn forstod hva jeg tenkte. «Du må ikke finne på å tilby deg å betale noe», sa han. «Du er gjest.»

Jeg forstod det ikke da. Senere skjønte jeg at fyren vi besøkte kunne noe jeg ikke kunne. Nemlig gjestfrihet.

Xeno og philea

Det greske ordet for gjestfrihet i Det nye testamentet er satt sammen av to ulike ord; xeno og philea. Xeno betyr fremmed. Philea betyr kjærlighet.

Når Bibelen snakker om gjestfrihet, så snakker den altså om å vise kjærlighet til mennesker vi ikke kjenner.

Gjestfrihet handler om mat. Og det handler om tid, vennlighet og vilje til å lytte og forstå og å ofre noe – også overfor fremmede mennesker.

Jeg kommer sannsynligvis aldri til å reise tilbake til landsbyen. Men gjestfriheten satte et merke på meg som vil prege meg resten av livet.

Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. (Hebr 13,2)