Når man tenker på misjon, går tankene fort til det store utland – kanskje spesielt til land i Afrika og Asia. Historisk sett har Norge sendt mange misjonærer ut i verden, med tanke på at vi i det store bildet er et lite land.

Fredagens hovedseminar på Frontline satte søkelyset på misjonsarbeid her hjemme i Norge. Sunniva Fuglestveit Sørheim ledet en panelsamtale med tre deltakere fra ulike kristne arbeid. Sammen reflekterte de over mulighetene og utfordringene, spesielt i møte med ungdommer.

Ungdommer lengter etter å bli sett

Nysgjerrighet for tro

«Det er jo sykt mange her som ikke kjenner Jesus», sier Malene Fuglestad innledningvis. Hun er ansatt i Laget (NKSS), som jobber med å bygge fellesskap på skoler og studiesteder rundt om i landet. Deriblant arrangerer de «Grill en kristen», hvor elever kan stille spørsmål om kristen tro.

«De har mange spørsmål. Det rører seg i hele samfunnet. Vi leter etter noe som er sant», mener hun.

Den eldste i panelet, Jarleif Gaustad, har sett en forandring. Han forteller at dagens ungdom er langt mer åpne og nysgjerrige på tro enn de var da han var ung.

«De har seriøse spørsmål. Det er en spennende tid», reflekterer Jarleif. Han jobber i dag med menighetsplanting i Misjonssambandet. Det handler om å starte nye kristne fellesskap, særlig i områder hvor det finnes lite arbeid fra før av.

Panelets siste deltaker, Margrete Sørbø, trekker fram hvordan man kan forholde seg til andres interesse for tro:

«Hvis vi ønsker at andre skal være nysgjerrige på vår tro, har vi mye å vinne på å være interessert i dem tilbake.»

Relasjonsbygging

Hun er engasjert i Young Life. Der er de opptatt av relasjonsbygging.

«Ungdommer lengter etter å bli sett», forteller hun. Gjennom Young Life forsøker de å bli kjent med ungdommene, og etter hvert bygges det opp tillit og relasjoner.

«Du kan bli for gammel for et ungdomsarbeid, men du blir aldri for gammel for en relasjon», slår Margrete fast.

Du må finne hvilepulsen hos ham

Hvem kan gå ut?

Panelet består jo av «profesjonelle» kristne, påstår ordstyrer Sunniva. Men hva med alle andre – kan de også gå ut?

Margrete peker på disiplene. Jesus valgte ikke ut de dyktige formidlerne og vellykkede folkene. Det var en gjeng med fiskere. På samme måte som Jesus brukte dem, kan han jobbe gjennom oss i dag.

«Vi har fått et løfte om at Guds ord har kraft», sier Jarleif.

Det er budskapet som har kraften, mener han. Videre trekker han fram at man gjerne må bruke sine egne ord for å formidle de kristne sannhetene. Og da vil man kanskje få spørsmålet: «Hvor har du dette fra?»

I arbeidet med å nå andre med evangeliet, er faren at man glemmer hvor avhengig man er av det selv

Alt starter hos Jesus

Før du går ut, må du gå inn og være med ham. Hvis ikke, kan det ende opp med å bli noe man må gjøre, for å være en «god» person. Det har Jarleif erfart, og reflekterer videre:

«Du må starte hos Jesus. Du må finne hvilepulsen hos ham.»

Ordene jeg bet meg aller mest fast i i løpet av seminaret, var disse:

«Andre trenger Jesus like mye som du gjør. Men man kan også snu på det: Du trenger Jesus like mye som andre.»

Margrete setter ord på noe viktig. I arbeidet med å nå andre med evangeliet, er faren at man glemmer hvor avhengig man er av det selv. Det er ved evangeliet vi har liv og fellesskap med Gud.

Det må vi formidle til andre, men også til oss selv.