Fotball-misjonær i Japan

Jeg er ettåring i Japan, og trives veldig med det. Hverdagen min består av forskjellige engelskkaféer, språkskole, globalskole, barnehage, og ulike ungdomsarrangement.

På fritiden liker jeg å løpe og reise litt rundt i Japan. Jeg spiller på et fotballag i byen jeg bor i, som er veldig kjekt, for da får jeg kontakt med lokale.

Misjon har alltid vært viktig for meg

Misjon har alltid vært viktig for meg, jeg har vokst opp som misjonærbarn og tror jeg har fått den lysten av det.

Jeg valgte å søke som ettåring til Japan fordi det var noe helt nytt for meg, og det var den stillingen som det ble tilbudt mest ungdomsarbeid.

I tillegg syns jeg det var en spennende utfordring å reise til et land der tro er helt greit å snakke om. Jeg trenger ikke passe på hvilke ord jeg bruker, noe som er annerledes fra andre misjonsland.

I Matteus 10,8, sier Jesus når han sender ut disiplene sine, “Gi som gave det dere fikk som gave”. Dette er noe jeg prøver å ha med meg når jeg møter andre mennesker. Alt jeg har fått er en gave.

Fotball gir muligheter

Mine høydepunkter så langt i Japan har definitivt kommet fra fotballen. Der har jeg fått lov til å få noen kompiser som jeg har fått være med på fritiden.

Vi har spilt futsal og dratt ut og spist middag. Selv om språk er vanskelig, kommuniserer vi godt med en god blanding av japansk og engelsk.

En dag ble jeg oppsøkt etter en trening av en som lurte på om jeg ville finne på noe på fritiden. Det endte opp med av vi møttes og spiste middag, og utrolig nok klarte vi å prate veldig godt sammen.

Vi fikk snakket litt om tro, og jeg fikk vite at han kunne en del om kristendommen. Han nevnte at han hadde gått på et kristent universitet, hvor han hadde sunget salmer og bedt. Jeg prøvde å spørre litt mer, men forsto at han ikke skjønte så mye.

Jeg opplever å få mer og mer prat med flere på fotballaget, og jeg lærer mer språk, som gjør at flere melder seg på i samtalen. Og jeg opplever flere som kommer til meg og sier at de øver på engelsk, slik at de kan snakke mer med meg.

Jeg håper på å kunne starte en engelskkafé med dem etter jul.

De første kristne hun hadde møtt

En annen historie som har gjort inntrykk på meg var da jeg hadde to kompiser fra Norge på besøk hos meg.

Vi var med og hjalp til i en bursdagsfeiring for et av misjonærbarna. Etter feiringen snakket vi om at vi ikke følte vi var til hjelp og heller mer i veien.

Men på kvelden samme dag fikk vi en melding av ei mor som hadde vært i selskapet med barnet sitt. Hun skrev at vi var de første kristne hun hadde møtt og at hun aldri hadde møtt så fredfulle og åpne mennesker.

Flyttet ikke til Japan alene

Det gjorde inntrykk og fikk meg til å innse at jeg ikke flytter til Japan alene. Jeg har med meg Gud og bare å være til stede kan være med på å gjøre en forskjell.

Dette tror jeg er noe man kan ta med seg uansett hvor i verden man er.

På samme måte som månen ikke lyser av seg selv, men ved at solen lyser på den, kan vi være med å lyse opp rundt oss fordi Guds lys skinner på oss.