En rastløs tjener med ønske om forandring
Daniel Joachim Kleiven står bak klesmerket Kingdom, som jobber mot moderne slaveri, og for menneskerettigheter.
Daniel Joachim Kleiven er kanskje kjent for noen etter å ha vært synlig i ulike medier med innlegg om tro og vitenskap.
I tillegg til dette står han også bak klesmerket Kingdom. Kingdom er et klesmerke som jobber mot moderne slaveri, og for menneskerettigheter.
Fokus ble feil
– Hva gjorde at du ble motivert til å starte Kingdom?
Joachim flirer litt før han lurer på om jeg ønsker den lange eller korte historien. Han forteller at han kommer fra en familie med gründere og businessfolk, noe som gjorde at også han startet på en businessutdanning.
– Men så kom det til et punkt der jeg følte at fokus ble veldig feil, så jeg trengte et avbrekk. Avbrekket brukte jeg til å reise til Uganda.
Joachim forteller at han var litt som alle andre norske ungdommer som reiser.
– Du er den hvite ridderen på hesten som skal ned å redde alle – for vi har så mye ressurser, så mye kunnskap, vi har jo så mye å komme med at vi skal bare reise ned å bidra med alt. Også reiser du ned dit, og får deg et slag i trynet. For de visjonene du hadde stemmer ikke!
Et oppgjør med moderne slaveri
Den gode nyheten, forteller han, er at til tross for mye elendighet, så finnes det utrolig mye ressurser – lokale ressurser. Da Joachim kom tilbake fra Uganda begynte han å tenke på hvordan han kunne bruke businessutdannelsen sin til noe som fokuserte på mennesker. Han samlet en gjeng unge dyktige mennesker han så opp til, som da begynte å tenke sammen om hva de kunne gjøre. De begynte å tenke på hva slags produkter mennesker bruker uansett, uten å skape et nytt behov. De kom fram til at klær er noe alle mennesker trenger.
– I et klesmerke ligger det utrolig mye. Du kjøper ikke klesmerket først og fremst på grunn av det tørre produktet som ligger der, men du kjøper det mye på grunn av den identiteten du ønsker å skape. Vi ønska å skape et merke som var at identiteten du kunne ta på deg var at du var med på å gjøre verden til er bedre sted – litt naivt.
– Hvorfor et klesmerke mot akkurat menneskehandel og for menneskerettigheter?
– Først og fremst har det vært på tide at det faktisk er klesbransjen som tar et oppgjør med moderne slaveri, nettopp fordi den har vært med på å fremme det i så mange år.
Støtter rehabiliteringssenter for sexslaver
I tillegg til dette hadde Joachim og gjengen fått to gode avtaler med Plan Norge og Transitions Global med hvordan de kunne få utført Kingdom i praksis.
– Da var det viktig at det ikke var vi selv som skulle ned å bygge store prosjekter, for vi hadde ikke den kunnskapen som skulle til, men at vi kunne gjøre det vi var gode på mens vi hadde samarbeidspartnere som var gode på det de var gode på.
Store deler av Kingdoms overskudd går dermed til å støtte et rehabiliteringssenter for sexslaver i Kambodsja med Transitions Global, og et prosjekt i Senegal med Plan Norge og Timbuktu.
– Når vi bygger opp et merke som er inspirert av street, så er Timbuktu en person man ønsker å ha med på laget. Han er en kul fyr, med veldig mange gode verdier.
En rastløs tjener
– Ser du for deg en enda større satsning?
– Kingdom er egentlig bare starten til et enda større konsept. Utfra Kingdom kom det enda et konsept. Det er litt av det morsomme med å være gründer, for du aner ikke hva som ligger foran deg, men du kaster deg ut på dypt vann også må du bare lære deg å svømme der og da. Du kan prøve å legge mest mulig planer og best mulig strategi, men så vil det ikke alltid bli sånn man tror. Da gjelder det bare å navigere best mulig når du havner i de situasjonene.
Konseptet Kingdom hadde gitt de gode relasjoner til leverandører som leverte rettferdig, og samtidig gitt de gode kontakter. Utfra Kingdom startet de derfor et nytt konsept som de kalte Release. Release produserer rettferdige klær for bedrifter og organisasjoner. Som Joachim sier: «Kingdom har vokst veldig, men det er takket være Release».
– Hvis du skal beskrive deg selv, hva er det første du tenker på?
Joachim flirer litt igjen, og tenker seg godt om før han sier «rastløs tjener». I rastløs legger han behovet for å ha noe å gjøre, og prosjekter å styre med. I tjener legger han ønsket om at tjenerskap skal stå i sentrum av ting han gjør – alt fra utbytte av filosofi til business. Ønsket er at det skal bli å tjene mennesker, men som han sier: «Det er ikke alltid jeg klarer det, selvfølgelig!».