Couchsurfingmisjonær

Jeg visste nesten ingenting om Jason, utenom at han var «Amish». Når jeg tenker Amish, så tenker jeg på mennesker som fortsatt bor uten elektrisitet, som kjører hest og kjerre og som lever et strengt liv. Det viste seg å være rett. Her er litt av det Jason fortalte.

Da Jason vokste opp på 80-tallet ble han lært at det ikke fantes andre kristne enn de. Han vokste opp i en svært konservativ amishfamilie i Kentucky i USA. Han snakka hollandsk med familien og måtte lære engelsk og tysk på skolen. Tysken de lærte på skolen var utdatert tysk, men det gjorde ikke noe om de ikke kunne bruke den til å gjøre seg forstått med en vanlig tysker. Det viktigste var at ting ble gjort og lært slik det alltid hadde vært.

Han kunne sitte timevis med prestene og biskopene på et loft, for å studere og diskutere Bibelen

Jason slet mye  i oppveksten med at han mente det ikke stemte slik de levde. Han forteller meg at måten de tolka Bibelen på var at man ikke skulle leve slik resten av verden gjorde. Dèt var det aller viktigste. Selv om hele familien hans og alle vennene hans levde slik, syntes han ikke at det var rett.

Han brukte mye tid på å lese i Bibelen og ble etter hvert en av de som kunne mest om Bibelen i landsbyen. Han kunne sitte timevis med prestene og biskopene på et loft, for å studere og diskutere Bibelen. Han forteller at han ofte ble sint. Noe han angra på etterpå. For det var ikke den rette måten å få de til å tro på.

Han forteller om en opplevelse han hadde med Den Hellige Ånd. Han hadde hørt en stemme i hodet sitt som hadde stilt han tre spørsmål. ”Er du en kristen?” – Ja, selvsagt var han det. ” Kommer du til himmelen hvis du dør?” – Ja, svarte han. Det var det tredje spørsmålet som ble avgjørende ”Hvorfor kommer du til himmelen?”

Han klarte ikke svare, for han hadde ikke et svar. Han visste ikke hvorfor han skulle komme til himmelen. En stund etterpå gikk det opp for han at det var ikke noe han hadde gjort eller kunne gjøre for å komme til himmelen. Det var det Jesus hadde gjort for han på korset som kunne frelse han, ingenting annet. Da forstod han at han måtte reise fra familien sin og alt han kjente til.

Han ville ikke bli en «typisk misjonær»

Familien hans gråt  da han fortalte at han måtte reise. De gråt fordi de mente at dersom han reiste gav han livet sitt over til Satan. En sønn av Satan. Men han følte fortsatt at han måtte reise. Han hadde et kall, et oppdrag. Han levde ikke lenger for seg selv. Han kunne ikke elske noe annet, ikke en gang familien sin, mer enn Gud. Og han visste at han hadde Gud med seg og måtte derfor reise.

Det Jason ønsker med livet sitt er å være misjonær. Han ønsker å hjelpe andre mennesker til å komme til tro. Han vil ikke bli en ”typisk misjonær” som blir sendt ut av en organisasjon eller en kirke. Han vil ta en utdanning og bare reise til et annet land å bosette seg og leve som kristen i et nærmiljø. Og peke på Jesus gjennom det livet han lever. Hvor han ender opp vet han ikke. Men han kan bo hvor som helst, da han stadig blir fascinert over landene han besøker. Han bor alltid på sofaen til fremmede mennesker når han er ute og reiser, slik at han kan bli kjent med de og fortelle de at han er kristen.

Kanskje vi kan  bli inspirert av Jason. Til å leve liv som etterfølgere. Å leve etter Bibelen, å peke på Jesus i hverdagen og kanskje fortelle folk vi møter at vi er kristne. Kanskje det også kan være misjon?